Jeg og Du

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Jeg og Du er hovedverket til den jødiske religionsfilosofen Martin Buber. Verkets hovedtanke er at mennesket har to grunnleggende forskjellige måter å relatere til omverdenen på: Et «Jeg-Det»-forhold, og et «Jeg-Du»-forhold. Disse to relasjonstypene er kvalitativt forskjellige, og kun i «Jeg-Du»-forholdet kommer menneskets dypeste vesen til uttrykk. Her trer mennesket ut av sin normale tingliggjorte selv- og verdensoppfatning, og trer i stedet inn i en meningsbærende dybdedimensjon. Man går derved fra å oppleve seg selv (og verden) som et objekt, en gjenstand, til å møte seg selv og den annen som noe ureduserbart, et nærvær.

Bubers tanker har fått stor betydning innen forskjellige retninger av teologi, humanistisk psykologi og pedagogikk.

Jeg og Du er utgitt på norsk i seriene Cappelens Upopulære Skrifter og Bokklubbens Kulturbibliotek (2003). Sistnevnte utgivelse har et lengre innledende idehistorisk essay av Terje G. Simonsen.