Jeanna Corneliussen

Jeanna Corneliussen
Født	8. apr. 1855; Tønsberg
Død	22. jan. 1940 (84 år); Eidanger

Jeanna Corneliussen (født Lampe; 8. april 1855 i Tønsberg, død 22. januar 1940 i Eidanger) var en av Frelsesarmeens pionerer i Norge.

Jeanna var fra Tønsberg. Hun var født i 1857, flyttet senere til Göteborg og ble gift med en svensk sjømann i 1875. De fikk en sønn i 1877. Fra Göteborg flyttet hun senere til England og London.

I London traff hun for første gang Den kristne misjon som året etter – i 1878 – skiftet navn til Frelsesarmeen. En dag i 1880 hørte hun trommeslag, hornmusikk og strofer av en sang utenfor vinduet sitt fra en gruppe fra Frelsesaremeen som marsjerte forbi. Lederen for marsjen fikk øye på damen og sang alt han orket «Vil du med?» og Jeanna svarer «Ja, jeg vil».^[1] Slik ble hun soldat i Southampton korps og senere korpsets sersjantmajor.

Besøk til Norge[rediger | rediger kilde]

Jeanne hadde et sterkt ønske om at Frelsesarmeen måtte komme til Norge. Da William Booth besøkte Southampton snakket hun med ham om Norge. «Well, mrs. Norway, vi kommer nok til å begynne der med tiden» svarte generalen. «Er De villig til å reise dit?» Jeanna svarer ja og generalen svarer: «Jeg skal skrive når vi trenger Dem.», men det skulle gå flere år før det ble aktuelt.

Den 25. oktober 1887 holdt Frelsesarmeens grunnlegger William Booth det første frelsesarmemøte på norsk jord i Det norske Misjonsforbunds lokale Betlehem i Møllergata i Oslo. Ved et sammentreff holdt en annen salvasjonist Jeanna Corneliussen en møter i Stavanger, Sandnes, Egersund og Haugesund. Med seg hadde hun en annen norsk frelsesarmeoffiser løytnant Amalie Olsen som hadde blitt med Frelsesarmeen i Sør-Amerika og senere ble offiser i England.

I desember reiste Jeanna tilbake til England. Hun avga rapport om hva hun har gjort i Norge. Kort tid etter kom det telegram fra stabssjefen Bramwell Booth med spørsmål om hun kunne reise til Norge for å starte Frelsesarmeen der.

Oppstart i Norge[rediger | rediger kilde]

Søndag 22. januar 1888 startet Frelsesarmeen i Norge. Fra England kom stabskaptein og fru Orsborn sammen med kaptein Ludvig Dybing og Jeanna Corneliussen. Hun omtales bare som «stabsofficer», uten noen nærmere definert rang. Sammen med kaptein Ludvig Dybing prøvde hun å starte Stavanger korps i februar 1888, men dette mislyktes. Den 23. mars 1888 var hun på møte i Kristiania Arbeidersamfunn og ble overfalt og skadet. Neste dag reiste hun, sammen med løytnant Amalie Olsen og Bertha Hansen, for å åpne Kongsberg korps

Et år senere måtte Jeanna Corneliussen trekke seg fra tjenesten som offiser i Frelsesarmeen på grunn av skadene. Hun slo seg ned i Eidanger i Telemark, og fulgte resten av livet nøye med på hva som skjedde i den bevegelsen hun hadde vært med og starte i Norge. Ektemannen hadde da sluttet som sjømann og drev som fiskehandler i Porsgrunnsområdet resten av livet. Han døde et par år etter henne. Sønnen deres emigrerte til USA, der han døde forholdsvis tidlig.