Jean Carrier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Jean Carrier var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var også senere motpave, med navnet Benedikt XIV.

Han ble kreert til kardinal (pseudokardinal) 22. mai 1423 av motpaven Benedikt XIII.

Denne kardinalsutnevnelsen var Benedikt XIIIs siste, og fant sted én dag før han selv døde. Fire kardinaler ble utnevnt. Alle andre pseudokardinalene hadde forlatt hans obødiens, og motpave Benedikt ønsket at noen skulle videreføre hans linje. Etter hans død ble Gil Sánchez Muñoz Dousel, kannik i Barcelona, valgt til motpave, og nok navnet Klemens VIII. Han absiderte den 26. juli 1429 og døde 28. desember 1445.

Kardinal Jean Carrier ble fengslet av motpaven Klemens VIII på borgen Peñíscola. Det er ikke kjent om han senere underkastet seg pave Martin V. Han trakk seg tilbake til Frankrike, og der valgte han alene en annen franask motpave, Bernard Garnier, som var en fransk prest fra bispedømmet Rodez, og han tok navnet Benedikt XIV.

Benedikt XIV døde fire år etter, i 1429. Han hadde utnevny fire pseudokardinaler. I 1430 valgte de Jean Carrier, som også tok navnet Benedikt XIV. Han utnevnte pseudokardinalene Pierre Trahinier (cardinal de Bethléem), Bernard (cardinal d'Hébron), Pierre Tifane (cardinal de Tibériade), Jean (cardinal de Gibelet), " X" (Cardinal de Iona) og Jacques (cardinal de Césarée). Disse pseudokardinalene valgte Pierre Tifane (Benedikt XV) i 1437, og Jean Langlade (Benedikt XVI) i 1470.