Jean-Baptiste-Marie-Anne-Antoine de Latil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Jean-Baptiste-Marie-Anne-Antoine de Latil (født 6. mars 1761 på øya Sainte-Marguerite ved Fréjus i Frankrike, død 1. desember 1839 i Gémenos ved Marseille) var en av den katolske kirkes kardinaler.

Som prest hadde han nektet å undergi seg sivilkonstitusjonen om kleresiet under den franske revolusjon i 1791, og forlot Frankrike. Han kom tilbake året etter, men ble arrestert og fegslet. Etter sin løslatelse dro han til Düsseldorf i Tyskland der han preket og gjorde pastoralt arbeid; senere dro han til England.

Han var erkebiskop av Reims fra 1824, men måtte flykte fra landet til England og Tyskland sammen med kong Karl X etter at han ble styrtet. Han styrte da erkebbispedømmet gjennom en generalvikar. Han kunne returnere til Frankrike medio 1839, men ikke til Reims. Han bosatte seg da i Provence.

Han ble kreert til kardinal i mars 1826 av pave Leo XII.

Han deltok ved konklavet 1829 som valgte pave Pius VIII, men ikke ved konklavet 1830-1831 som valgte pave Gregor XVI.