Javel, herr statsråd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Javel, her statsråd
Yes, minister
Sjanger Politisk satire
Situasjonskomedie
Skaper Sir Anthony Jay
Jonathan Lynn
Medvirkende Paul Eddington
Nigel Hawthorne
Derek Fowlds
Diana Hoddinott
Neil Fitzwilliam
Musikk Ronnie Hazelhurst
Åpningstema Egenkomponert
Nasjonalitet Storbritannia Storbritannia
Språk Engelsk
Sesonger 3
Produksjon
Kamera Multikamera
Lengde 30 min.[1]
Sending
Kanal BBC (1980 - 1982)[2]
NRK (Norge)
Periode 25. februar 198023. desember 1982 (Storbritannia)
17. desember 1984 (ekstraepisode)
Eksterne lenker
Offisiell nettside

Javel, herr statsråd (orig. Yes Minister) var en prisbelønnet britisk satirisk situasjonskomedieserie, skrevet av Antony Jay og Jonathan Lynn. Serien ble opprinnelig sendt av BBC, både på fjernsyn og radio, mellom 1980 og 1982, med en ekstraepisode i 1984, nesten nøyaktig to år etter siste episode. Det ble laget tre sesonger med syv episoder hver. Mellom 1986 og 1988 sendte BBC oppfølgeren Javel, herr statsminister. Serien mottok flere BAFTA-priser.

Situasjonen[rediger | rediger kilde]

Serien omhandler den politiske karrieren til Jim Hacker (Paul Eddington), som ved seriens start blir utnevnt til administrasjonsminister. Hans politiske partitilhørighet avsløres aldri i serien, og Hackers politiske plattform er svært vag. De fleste episodene foregår på Hackers kontor i Whitehall, der han diskuterer med sin departementsråd Sir Humphrey Appleby (Nigel Hawthorne) og personal principal secretary (en form for statssekretær) Bernard Wooley (Derek Fowlds).

De fleste episodene er drakamper mellom Hacker og Sir Humphrey, der Bernard enten havner i midten eller ser det utenfra. Hacker, drevet av frykt for å havne i unåde hos statsministeren, ønsker å forandre hva han oppfatter som et byråkratisk system, mens Sir Humphrey prøver (og i stor grad lykkes) i å hindre ham i å gjøre det, da forandring betyr en svekkelse av embetsverket. Episodene er stort sett uavhengige, og hver av dem tar for seg et politisk område (utenrikspolitikk, miljøvern, arbeidsledighet og så videre).

Hovedpersonene[rediger | rediger kilde]

James "Jim" Hacker[rediger | rediger kilde]

Rt Hon. Jim Hacker, Lord Hacker of Islington KG PC BSc var redaktøren av avisen «Reform» før han ble regjeringsmedlem. Han har erfaring som opposisjonspolitiker før partiet hans vant valget. Han blir etter hvert utnevnt til statsråd for administrasjonsdepartementet (et fiktivt departement). Hacker ble utdannet ved London School of Economics (forkortet LSE), noe Sir Humphrey og av og til Bernard minner ham på (begge er fra Oxford):

Sir Humphrey: «I put it to you, Minister, that you are looking a Trojan Horse in the mouth.»
Jim Hacker: «If we look closely at this gift horse, we'll find it's full of Trojans?»
Bernard Wooley: «If you had looked a Trojan Horse in the mouth, Minister, you would have found Greeks inside. Well the point is that it was the Greeks that gave the Trojan Horse to the Trojans, so technically it wasn't a Trojan Horse at all, it was a Greek Horse. Hence the tag Timeo Danaos et dona ferentes which you recall is usually, and somewhat inaccurately translated as Beware of Greeks bearing gifts. Or doubtless you would have recalled had you not attended the LSE.»

Hacker er på ingen måte skarp, og mangler kunnskaper ut over det vanlige i hoderegning, geografi og flere andre fag, noe Sir Humphrey utnytter til fulle. Hacker tar seg i sine mest pompøse øyeblikk i å etterlikne Winston Churchill når han holder imaginære taler. Hackers stil er som oftest basert på impuls, og i begynnelsen er han noe naiv, noe som skaffer ham problemer. Utover serien blir han mer kynisk, og han lærer seg stadig flere knep. Av og til går han seirende ut av dueller med Sir Humphrey. Hackers hovedmotiv er anerkjennelse fra statsministeren og fra media, og hans avgjørelser er stort sett begrunnet av hva pressen kommer til å mene, eller hva de allerede mener om ham.

Hacker er gift med Annie. De har datteren Lucy sammen, men i sluttserien «Party Games» refererer Hacker til at deres barn (flertall) er i ferd med å forlate hjemmet, hvilket impliserer at han har mer enn ett. Det andre barnet er imidlertid ikke referert til.


Sir Humphrey Appleby[rediger | rediger kilde]

Sir Humphrey Appleby GCB, KBE, MVO, MA (Oxon) er departementsråd til Hacker gjennom hele serien. Sir Humphrey har en stor skepsis til politikere og til all form for forandring fra status quo, og mener landets (og særlig embedtsverkets) interesser stort sett tas best hånd om med så lite innblanding fra dem som mulig. Sir Humphrey uttrykker seg stort sett i en kaskade av ord, jo mer kompliserte, jo oftere bruker han dem:

«Minister, the traditional allocation of executive responsibilities has always been so determined as to liberate the ministerial incumbent from the administrative minutiae by devolving the managerial functions to those whose experience and qualifications have better formed them for the performance of such humble offices, thereby releasing their political overlords for the more onerous duties and profound deliberations which are the inevitable concomitant of their exalted position.»

Humphreys favorittmetoder for å hindre Hackers planer er enten å framstille hypotetiske problemer som vitner om at det er umulig, overøse ministeren med byråkrati, alliere seg med andre departementsråd og andre embedtsmenn, si at det er et «modig valg» eller alle fire. Sir Humphrey, som representerer øvre middelklasse, har studert og fikk toppkarakter klassisk litteratur i Baillie College (fiktivt – sannsynligvis en referanse til Balliol) i Oxford. Han snakker derfor både gresk og latin (om enn med sterk engelsk aksent), noe som videre brukes for å markere ministerens uvitenhet.

Bernard Wooley[rediger | rediger kilde]

Bernard Woolley fungerer som statssekretær til Jim Hacker. Wooleys lojalitet er delt mellom de jure sjef Hacker og de facto sjef Sir Humphrey. Dette gjør at Bernard prøver i stor grad å holde seg unna de store konfliktene, og de få gangene han blir tvunget til å ta side, greier han stort sett å forholde seg anonym.

For det meste er Bernards hovedbidrag å korrigere, enten direkte, gjennom den klossede metaforbruken til Sir Humphrey og særlig Hacker, eller indirekte. Han kan ofte kommentere hvordan systemet fungerer med svært presis ordlegging, som her (når Hacker klager over for mye papirarbeid):

Jim Hacker: «What am I going to do with all this correspondence?»
Bernard Woolley: «You do realize you don't actually have to, Minister.»
Jim Hacker: «Don't I?»
Bernard Woolley: «Not if you don't want to, we can draft an official reply.»
Jim Hacker: «What's an official reply?»
Bernard Woolley: «It just says The Minister has asked me to thank you for your letter and we say something like The matter is under consideration, or even if we feel so inclined under active consideration.»
Jim Hacker: «What's the difference?»
Bernard Woolley: «Well, under consideration means we've lost the file, under active consideration means we're trying to find it.»


Andre viktige roller[rediger | rediger kilde]

Andre viktige figurer er:

  • Sir Arnold, Sir Humphreys politiske mentor som ofte hjelper ham unna kniper. Arnold er i denne serien statsministerens rådgiver, og er i enda større grad enn Humphrey opptatt av å ivareta status quo. Samtalene i fortrolighet mellom Sir Arnold og Sir Humphrey legger ikke fingrene imellom med hensyn til hvor ubrukelig og ineffektivt mesteparten av embetsverket er.
  • Frank Weisel, Hackers politiske rådgiver, med et horn i siden til byråkratiet, er bare med i den første sesongen. Hans negative innstilling til Sir Humphrey og Bernard skaffer ham økenavnet "Weasel" (=vesel, også brukt om snikaktige og forræderske personer[3]
  • Annie Hacker, Hackers kone, som ofte setter det absurde i sitt rette perspektiv. Som utenforstående er Annie Hacker det nærmeste mannen hennes er folkelig mening, og hennes kommentarer er derfor både til stor hjelp og stor irritasjon for mannen hennes. Annie og Jim har datteren Lucy sammen. Lucy Hacker er stort sett relativt radikal, sannsynligvis som opprør mot faren. Hun refereres til flere ganger, men er bare med én gang, "The Right to know" der hun protesterer mot at en grevlingkoloni skal fjernes.
  • Sir Frank Gordon og Sir Desmond Glazebrook dukker begge opp bare én gang i Javel, herr statsråd, men begge er langt mer aktive i oppfølgeren, Javel, herr statsminister.

Fiktive steder og institusjoner[rediger | rediger kilde]

Enda styrken til Javel, herr statsråd er at det alltid refereres til faktiske land, departementer, partier og situasjoner, er noen ting diktet opp:

  • Buranda er et generisk subsaharisk afrikansk land. Landet blir i en episode plassert geografisk omtrent der Ekvatorial-Guinea ligger. Det er snakk om tidligere «Britisk Ekvatorial-Afrika», også et fiktivt område. Buranda er generisk også politisk: presidenten tok makten gjennom et statskupp, landet flørter med både Sovjetunionen og Vesten, lederen for landet kommer med skjulte antydninger om at han er offer for rasisme og landets flyselskap, Air Buranda, består av ett fly, som til gjengjeld også tilhører flere andre lands flyselskap.
  • Qumran er et generisk Midtøsten-land som praktiserer en form for Sharia-lov. Det er derfor store kontroverser hva gjelder alkohol i landet. Det viser seg også at landet er gjennomført korrupt, noe som skaper ytterlige problemer for Hacker.
  • Administrasjonsdepartementet som Hacker jobber i, finnes ikke i virkeligheten. Departementet ble sannsynligvis laget for at Hacker skulle ha en så lite farget politikk som mulig, slik at man ikke opplevde at alt ble sett fra for eksempel miljøverndepartementets ståsted. Oppgavene til administrasjonsdepartementet er uklare, men det ser ut til at mye handler om embetsverkets og politikernes struktur.


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  1. ^ For det meste. Siste episode varte i en time.
  2. ^ Siste normale episode. I tillegg ble det laget en timeslang episode der Hacker blir statsminister i 1984
  3. ^ Weasel dictionary.com