Jason (gresk mytologi)
| Jason | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Ἰάσων | ||
| Foreldre | Aison | ||
| Søsken | Promakos og Hippolyte | ||
| Make | Medeia | ||
| Aspekt | Sjøreise, eventyr | ||
| Symboler | Det gylne skinn | ||
| Tekster | Apollonios Rhodios Pseudo-Apollodorus | ||
Jason (gresk: Ἰάσων, Iásōn) var i henhold til gresk mytologi en mytisk helt som ble berømt for sin rolle som høvding av argonautene i letingen etter det gylne skinn i årene før den trojanske krigen. Hans far var Aison, den rettmessige kongen av Iolkos. Jason ble gift med den synske og trolldomskyndige Medeia.
Pelias, den maktsyke halvbroren til Aison, hadde styrtet Aison og tatt over som konge av Iolkos i Thessalia. Han hadde blitt advart av et orakel mot «en mann med én sko», og en dag han så sin nevø Jason med bare én sandal etter at han hadde mistet den andre da han krysset en elv, sendte ham av sted på et eventyr for å finne det gylne skinn, da i håp om at Jason ville miste livet i forsøket. Jason fikk følge av noen av de fremste heltene i det gamle Hellas, argonautene. Antallet argonauter varierer i mytologien mellom 40 og 55.
Jason opptrer i ulike fortellinger i den klassiske greske og romerske verden, inkludert Apollonios Rhodios' episke dikt Argonautika og tragedien Medeia av Evripides. I moderne tid har Jason dukket opp igjen i populærkulturelle tilpasninger av myten, blant annet den amerikanske spillefilmen Jason and the Argonauts fra 1963 og en TV-serie fra 2000 med samme tittel. På mange vis har den norske eventyrhelten Espen Askeladd mye til felles med den greske sagnhelten, særlig eventyret Askeladden og de gode hjelperne.[1]
Familie[rediger | rediger kilde]
Jasons far er i alle versjoner av myten Aison, men det er stor variasjon til hans mors navn. I henhold til ulike forfattere kan hun være:
- Alkimede, datter av Fylakos[2][3][4]
- Polymede,[5][6] eller Polymele,[7][8] eller Polyfeme,[9] en datter av Autolykos
- Amfinome[10]
- Theognete, datter av Laodikos[9]
- Rhoio[7]
- Arne eller Skarfe[11]
Det var også sagt at Jason hadde en yngre bror, Promakos[10] og en søster, Hippolyte, som ble gift med Akastos[12] (se Astydameia).
Unge år[rediger | rediger kilde]
Pelias[rediger | rediger kilde]
Bakgrunnen og forutsetningen for myten om Jason er som følgende:
Pelias (halvbror av Aison) var meget maktsyk, og han ville ha kontroll over hele Thessalia. Pelias var sønn av deres felles mor, Tyro («den høyfødte Tyro»), datter av Salmonevs, og etter sigende av havguden Poseidon.
I en bitter strid styrtet han Aison, den rettmessige konge, drepte alle etterkommerne av broren som han kunne få fatt i, men sparte sin halvbror av ukjente grunner. Aisons hustru Alkimede hadde allerede født sønnen Jason, men klarte å skjulte hans fødsel ved å få kvinnene til samle seg rundt den nyfødte og jamre seg så høylytt at det virket som om det var dødfødt. Alkimede sendte deretter sønnen til kentauren Kheiron for oppfostring og for å unngå at han skulle bli drept av Pelias. Pelias fryktet at han selv ville bli styrtet, og han kontaktet et orakel som advarte ham mot en mann med bare en sandal.
Mange år senere holdt Pelias leker til ære for havguden og sin påståtte far. Samtidig kom Jason til Iolkos med kun en sandal da han hadde mistet den andre i elven Anavros («vinterlige Anavros») mens han hjalp en gammel kvinne å krysse den (gudinnen Hera i forkledning). Hun velsignet ham da hun visste, slik gudinner gjør, om hva Pelias' planer var. Da Jason kom til Iolkos (dagens by Volos) ble han annonsert som en mann med en sandal. Jason visste at han var den rettmessige kongen og det fortalte han sin onkel Pelias. Denne sa da: «Ta min trone, men da må du først dra ut på søken etter det gylne skinn.» Jason aksepterte denne oppgaven.
Søken etter det gylne skinn[rediger | rediger kilde]
For å klare oppgaven samlet Jason om seg en stor gruppe av helter som ble kalt for argonauter etter deres skip, «Argo». Heltegruppen besto av blant andre av boreadene (sønnene av Boreas, nordavinden) som kunne fly, Herakles, Filoktetes, Pelevs, Telamon, Orfeus, dioskurene (Kastor og Polydevkes), Nestor, og Orfeus, til sammen nevner de ulike kildene ca. 30-40 mann.
Øya Limnos[rediger | rediger kilde]
Øya Limnos ligger nord i Egeerhavet utenfor kysten av Anatolia (dagens Tyrkia). Myten hevdet at øya var bosatt av et folk bestående av kvinner som hadde drept sine ektemenn. Kvinnene hadde ikke dyrket og vist respekt for Afrodite, og som straff gjorde gudinnen kvinnene så stygge at deres ektefeller ikke orket å dele seng med dem. Isteden fant mennene elskerinner fra det trakiske fastlandet og de forsmådde kvinnene, rasende på Afrodite, drepte alle mennene mens de sov. Kun kongen ble reddet av Hypsipyle, sin datter, som sendte ham ut på havet i en kiste som han senere ble reddet fra. Kvinnene på Limnos levde deretter uten menn og med Hypsipyle som deres dronning.
I løpet av den tiden argonautene var på øya, hadde de omgang med kvinnene og avkommet ble et nytt folk kalt for minyer. Jason selv ble far til tvillinger med Hypsipyle. Herakles manet dem til å forlate Limnos da han skammet seg over argonautenes oppførsel. Selv hadde han ikke hatt omgang med kvinnene, noe som står i sterk kontrast til de tallrike affærer han har hatt med kvinner i andre myter.[13]
Kyzikos[rediger | rediger kilde]
Etter Limnos gikk argonautene i land blant dolionerne ved den sørlige delen av Marmarahavet, og deres konge, Kyzikos, tok gjestmildt imot dem. Han fortalte argonautene om landet som lå bortenfor Bjørnefjellet hvor gegeinerne bodde. De var en stamme av kjemper med seks armer og lendeklær av lær. Mens de fleste av mannskapet gikk inn i skogen for jakte på forsyninger, var resten av argonautene igjen, ledet av Herakles, for å vokte skipet. De ble angrepet av gegeinerne, men den tapre Herakles slo dem tilbake, og da de øvrige argonautene vendte tilbake ble resten av gegeinerne drept. Jason og argonautene satte seil.
Etter kampen med gegeinerne ble noen av mannskapet sendt ut etter mat og vann. Blant disse var Herakles' tjener Hylas. Han hentet vann mens Herakles' gikk for å finne treemne til en ny åre som erstatning for den som hadde gått tapt. Herakles kom tilbake, men Hylas var borte for alltid.
Argonautene seilte ut, men mistet kursen og om natten gikk de i land på det samme sted som de hadde forlatt. I mørket trodde dolionerne de var fiender og de kom i kamp. Argonautene drepte mange av dem, blant dem den vennlige kong Kyzikos. Da daggry kom oppdaget argonautene den forferdelige feiltagelsen og de holdt begravelse for kongen. Kongens hustru drepte seg selv da hun fikk høre om hans død. Beskjemmet seilte argonautene videre.
Harpyierne[rediger | rediger kilde]
Snart nådde Jason fram til Salmydessos (senere Midye, dagens Kıyıköy) i Trakia. Zevs hadde sendt harpyierne, en form for stormgudinner eller fryktelige kvinnelige vesener med fuglekropper, for å stjele maten fra den fønikiske kong Fineas hver dag fordi han var synsk og hadde røpet for mange av gudenes hemmeligheter. Jason fikk medlidenhet med den plagede kongen og drepte harpyerne; i andre versjoner av myten var det boreadene, sønnene til Boreas, som jagde dem vekk. I alle tilfelle avslørte Fineas lokaliseringen av Kolchis og hvordan de skulle komme seg forbi Symplegadene (de klirrende fjell). De seilte deretter videre.
Ved Symplegadene[rediger | rediger kilde]
Den eneste måten å komme fram til Kolchis var å seile gjennom Symplegadene, høye fjellklipper som møttes og knuste alt som seilte mellom dem. Fineas hadde sagt at Jason skulle slippe løs en due når de nådde disse øyene, og om duen kunne fly gjennom skulle de ro alt de greide. Om duen ble knust var de dømt til å feile. Jason slapp løs duen, og den kom seg gjennom og tapte kun noen halefjær. Da de så dette rodde de alt de greide og kom seg gjennom med kun noen mindre skader helt i akterspeilet av skipet. Fra da av sluttet fjellene å støte sammen for alltid og etterlot fri passasje for andre til å seile gjennom.
Ankomst i Kolchis[rediger | rediger kilde]
Jason kom fram til Kolchis (dagens Kolchis i Georgia ved kysten av Svartehavet) for å kreve det gylne skinn som sitt eget. Det var eid av kong Aietes av Kolkis og skinnet var gitt til ham av Frixos. Aietes gikk med på å gi det videre til Jason, men kun om han kunne utføre tre bestemte oppgaver. Da han fikk vite hva de var, sank Jason ned i tungsinn. Imidlertid hadde Hera overtalt Afrodite til å overtale sin sønn Eros til å få Aietes' datter Medeia til å bli forelsket i Jason. Som et resultat gjorde Medeia hva hun kunne for å hjelpe Jason med hans oppgaver.
Først måtte Jason pløye en åker med ildsprutende bronseokser, khalkotauroi, som han selv måtte spenne fast. Medeia skaffet ham en salve som beskyttet ham mot oksenes flammer. Deretter sådde Jason åkeren med tennene til en drage. Fra dragetennene vokste det opp en hær av krigere, spartoi.[14] Medeia hadde allerede advart ham om dette og fortalt ham hvordan han kunne beseire sine framvoksende fiender. Før krigerne rakk å angripe ham, kastet Jason en stein inn blant dem, og da de ikke kunne avgjøre hvor steinen kom fra angrep de hverandre.
Jasons siste oppgave var å overvinne en søvnløs drage (Δρακων Κολχικος, Drakôn Kolkhikos)[15] som voktet det gylne skinnet. Jason sprøytet gift som Medeia hadde framstilt og gitt ham, på dragen. Dragen falt i søvn og Jason kunne ta med seg skinnet. Deretter seilte han av sted med den vakre Medeia. Hun hadde avledet og forvirret sin far som jaget etter dem da de flyktet. Hun drepte sin bror Absyrtos, kuttet ham opp i småbiter og kastet ham over bord i biter. Aietes måtte bremse opp for å samle sammen den døde sønnen. I en annen versjon av myten lurte Medeia broren i en felle hvor Jason drepte ham, kappet av ham fingrene og tærne, og brente resten av liket. Jason, Medeia og argonautene slapp uansett unna forfølgerne.
Hjemreisen[rediger | rediger kilde]
Kirke[rediger | rediger kilde]
På veien tilbake til Iolkos spådde Medeia at Eufemos, «Argo»s styrmann, en dag ville herske over Kyrene i Libya. Dette ble sannhet via Battos I, en etterkommer av Eufemos. Zevs sendte en rekke av stormer mot skipet og blåste det av kurs som straff for mordet på Medeias bror. De søkte deretter renselse hos Kirke, en trolldomskyndig nymfe som levde på øya Aiaia. Etter at de var blitt renset fortsatte de sin ferd hjem.[16][17]
Sirenene[rediger | rediger kilde]
Jasons gamle læremester, Kheiron, hadde fortalt at uten støtte fra Orfeus ville argonautene ikke være i stand til å passere sirenene — de samme som Odyssevs møtte i Homers epos Odysseen. Sirenene levde på tre små berglendte øyer som i henhold til den latinske poeten Vergil ble kalt for Sirenum scopuli.[18] og de sang vakre, uimotståelige sanger som trakk sjøfolk mot seg til de led skipsbrudd mot øyene. Da Orfeus hørte deres sanger, trakk han fram sin lyre og spilte musikk som var vakrere, høyere og overdøvet sirenenes fortryllende sang.
Talos[rediger | rediger kilde]
«Argo» kom deretter til den store øya Kreta, sør i Egeerhavet, og som da var voktet av en bronsemann ved navn Talos. Da skipet nærmet seg Kretas kyster begynte Talos å kaste store steiner mot skipet for å holde det unna. Talos hadde en beholder eller åre med blod som gikk fra nakken til anklene, holdt tett ved kun en nagle av bronse (som støping av metallstatuer ved den tapte voksmetoden). Medeia kastet en forbannelse på Talos for å roe ham ned; deretter fjernet hun bronsenaglen og han blødde i hjel. «Argo» kunne deretter seile videre.
Jason kommer hjem[rediger | rediger kilde]
Ved hjelp av sin trolldomskraft overbeviste Medeia Pelias' døtre at hun kunne gjøre deres far yngre ved å kappe ham opp i småbiter og koke kjøttstykkene i en gryte med vann og magiske urter. Hun demonstrerte dette med en sau som hoppet ut av gryten som et lam. Døtrene kappet deretter opp sin far i småbiter og la ham i gryten, men Medeia la ikke oppi urtene og således døde Pelias, drept av sine egne døtre og Medeias lureri.
Den amerikanske 1800-talls skribenten Thomas Bulfinch har i sin popularisering av den greske myten[19] konstruert en forutgående begivenhet til Pelias' død: Jason, som feiret sin hjemkomst med det gylne skinn, merket seg at hans far var blitt for gammel og sykelig til å delta i feiringene. Jason ba Medeia om ta noen år fra seg selv og gi dem til faren. Hun gjorde det, men uten kostnad for Jasons liv. Pelias' døtre så dette og krevde den samme ytelse for deres far, men med fatalt resultat. Pelias' sønn Akastos fordrev Jason og Medeia av sted for mordet på sin far. De dro i landflyktighet til Korint.
Jasons forræderi[rediger | rediger kilde]
I Korint ble Jason forlovet med Kreousa[20] (tidvis referert til som Glauke[21]), en datter av kongen i Korint, Kreon, for på denne måten å styrke sine politiske bånd. Da Medeia fikk høre om dette, konfronterte hun Jason og minnet ham på all den hjelp hun hadde gitt ham. Han svarte at det var ikke henne som han skulle takke, men Afrodite som hadde gjort det slik at hun ble forelsket i ham.
Rasende over at Jason hadde brutt sitt løfte om at han var hennes for alltid, tok Medeia hevn ved å overrekke Kreousa en forbannet kjole som bryllupsgave. Den strammet seg til kroppen hennes og brente henne til døds straks hun tok den på. Kreousas far Kreon brente også til døde da han forsøkte å redde datteren. Deretter drepte Medeia de to guttebarna som hun hadde med Jason i frykt for at de ville bli straffet for deres mors handlinger. Da Jason fikk vite dette var Medeia allerede flyktet til Athen i vogn som var sendt til henne av hennes bestefar, solguden Helios.
Senere angrep Jason og Pelevs (far til helten Akilles) Akastos og beseiret ham, krevde tronen Iolkos for seg selv. Jasons sønn Thessalos (som unngikk å bli drept av moren Medeia)[22] ble deretter konge. Som et resultat av å ha brutt sin løfte til Medeia, tapte Jason sin gunst hos Hera og døde ensom og ulykkelig. Han sov under akterspeilet på skipet «Argo», som da var gammel og råtten, og den falt ned over ham og drepte ham.
I litteraturen[rediger | rediger kilde]
Selv om en del av episodene av Jasons fortelling trekker fra eldre, arkaisk materiale, er den endelige versjonen av fortelling som denne artikkelen omtaler, basert på Apollonios Rhodios' episke dikt Argonautika, skrevet i hellenistiske Alexandria på slutten av 200-tallet f.Kr.
En annen Argonautika ble skrevet på latin av Gaius Valerius Flaccus på slutten av 100-tallet e.Kr., åtte bøker lang. Diktet ender brått med Medeias anmodning om å følge Jason på hans hjemreise. Det er uklart om det episke diktet har gått tapt eller om det aldri ble ferdigstilt. En tredje versjon, Argonautica Orphica eller Det orfiske argonautertoget, framhever rollen til Orfeus i fortellingen. Denne versjonen ble skrevet i tiden 450-470 e.Kr.[23] Det er ikke kjent hvem forfatteren var, men den bygger på versjonen til Apollonios Rhodios.
Jason er kortvarig nevnt i Dantes Den guddommelige komedie i Inferno, skrevet på 1300-tallet. Han opptrer i Canto XVIII hvor han blir sett av Dante og hans veileder Vergil mens han ble straffet i helvetes åttende sirkel (Bolgia 1) ved å bli drevet til å marsjere gjennom sirkelen for all evighet mens han piskes av djevler. Han er inkludert blant koblere (halliker) og forførere (antagelig for at han forførte og til sist forlot Medeia).
Fortellingen om Medeias grusomme hevn hvor hun drepte sine egne barn for å straffe Jason er fortalt med overveldende effekt av Evripides i hans tragedie Medeia.
Den mytologiske geografi om sjøreisen til argonautene har blitt forsøkt knyttet til spesifikke geografiske lokaliseringer av den italienske forskeren Livio Catullo Stecchini,[24] men hans teorier har ikke blitt generelt akseptert.
Ljubljana[rediger | rediger kilde]
Jason har en tilknytning også utenfor den klassiske verden da han ble oppfattet som den mytiske grunnleggeren av byen Ljubljana, hovedstaden i Slovenia, ved at han drepte byens drage.[25] En mer sannsynlig forklaring er at dragen var en senere tilpasning til den kristne legenden om sankt Georg.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Askeladden og de gode hjelperne»
- ^ Apollonios Rhodios, Argonautika, 1. 45 ff, 233, 251 ff
- ^ Hyginus, Fabulae, 3, 13, 14
- ^ Valerius Flaccus, Argonautica, 1. 297
- ^ Pseudo-Apollodorus, Bibliotheka, 1. 9. 16
- ^ Johannes Tzetzes på Lykofron, 175 & 872
- ^ a b Tzetzes: Khiliades, 6. 979
- ^ Skolia på Homer, Odysseen, 12. 69
- ^ a b Skolia på Apollonios Rhodios: Argonautika, 1. 45
- ^ a b Diodorus Siculus: Library of History, 4. 50. 2
- ^ Tzetzes på Lykofron, 872
- ^ Skolia på Apollonios Rhodios, Argonautika 1. 287
- ^ Forfatteren Robert Graves lot derimot Herakles bli far til flere barn enn noen av de andre i boken Hercules, My Shipmate (1945).
- ^ Dragetenner opptrer også i myten om Kadmos, også i dette tilfellet vokser det opp farlige krigere. Uttrykket «å så med dragetenner» ble benyttet som en metafor for å gjøre noe som har en opphissende effekt på en krangel, tilsvarende det moderne uttrykket «å kaste bensin på bålet».
- ^ «Drakon Kholkikos», Theoi Project
- ^ Apollonios Rhodios: Argonautica, iv.586-88, i Peter Greens engelske oversettelse: «They escaped neither the vast sea's hardships nor vexatious tempests till Kirké should wash them clean of the pitiless murder of Apsyrtos».
- ^ Se det antikke konseptet om miasma, Peter Greens kommentar om iv. 705-17, Argonautika, (1997, 2007), s. 322.
- ^ Vergil: Æneiden, bok 5, 864
- ^ Bulfinch, Thomas (2012): Bulfinch's Greek and Roman Mythology: The Age of Fable
- ^ Kreousa, Κρέουσα, betyr «prinsesse»
- ^ Glauke, Γλαυκή, betyr «blå-grå»
- ^ Diodorus Siculus: Bibliotheca historica, 4. 54. 1 & 55. 3
- ^ Orfeus og tekster fra den orfiske tradisjon. Utvalg og innledende essay ved Arve Omtvedt Berntzen; oversatt av Arve Omtvedt Berntzen mfl. Bokklubben, 2009. XL, 447 s. (Verdens hellige skrifter; 55). ISBN 978-82-525-7124-0
- ^ Stecchini, Livio Catullo: The Voyage of the Argo, Metrum.org (Internet Archive)
- ^ Symbolet for Ljubljana er en drage, avbildet på dens våpenskjold, sittende på toppen av byens festning. Abdunur, C. (2001): ARCH'01: Troisième conferénce internationale sur les ponts en arc. Presses des Ponts. ISBN 2-85978-347-4. s. 124. Den greske myten om Jason forteller at helten drepte et monster eller uhyre for å erobre det gylne skinn. Dette monsteret ble dragen i Ljubljana: «Dragon, the Symbol of Ljubljana».
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Publius Ovidius Naso: Metamorfoser.
- Powell, B. (2001): «The Voyage of the Argo» i: Classical Myth. Upper Saddle River, NJ. Prentice Hall. s. 477–489.
- Moreau, Alain (2006): Le Mythe de Jason et Médée. Le Va-nu-pied et la Sorcière. Paris : Les Belles Lettres, collection «Vérité des mythes», ISBN 10 2-251-32440-2.
- Bulfinch, Thomas (2012): «Medea and Aeson» i: Bulfinch's Greek and Roman Mythology: The Age of Fable, Courier Dover Publications. Først utgitt i 1855.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Jason – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Argonauts» Arkivert 7. juni 2011 hos Wayback Machine., Timeless Myths
- (en) Argonautica, gratis tilgjengelig i Prosjekt Gutenberg
