Jaromar II av Rügen
| Jaromar II av Rügen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 1218 Bergen auf Rügen | ||
| Død | 20. aug. 1260 Danmark | ||
| Beskjeftigelse | Aristokrat | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Euphemia of Pomerania | ||
| Far | Wizlaw I av Rügen | ||
| Mor | Margareta Sverkersdotter | ||
| Barn | Vitzlav II av Rügen Jaromar III Margrethe von Rügen[1] | ||
Jaromar II av Rügen (født ca. 1218, død 1260, på dansk også kalt Jarmer) var fyrste av Rügen og støttet erkebiskop Jakob Erlandsen i dennes strid med Kristoffer I av Danmark.
Etter biskopens fengsling herjet Jaromar i 1259 på Sjælland og gjennombrøt Københavns befestning på det sted hvor Jarmers Tårn siden ble oppført. Det menes også at han, sammen med biskopens bror, Anders Erlandsen, brente ned kongens Lilleborg på Bornholm, hvor nesten 200 menn skal ha blitt drept.[2]
Året etter falt Jaromar i Skåne. Både han og Kristoffer Is dronning Margarete Sambiria var vendere fra Rügen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Lilleborg auf Bornholm». Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 27. mai 2011.