Jarl av Mercia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Jarl av Mercia var en tittel i sen anglosaksisk, anglo-dansk, og tidlig anglo-normannisk periode i England. I løpet av denne perioden dekket jarledømmet landområder til den gamle kongedømmet Mercia i engelske Midlands. Området ble først styrt av ealdormenn under kongene av Wessex900-tallet, og ble til et jarledømme i den danske perioden.[1]

I løpet av tiden til kong Edvard Bekjenneren ble jarledømmet holdt av Leofric og hans familie. Leofric var politiske rivaler til Godwin av Wessex og hans familie. Etter den normanniske erobringen i 1066 ble Leofric’ sønn Edwin (angelsaksisk Ædwine) bekreftet som jarl av den nye konge Vilhelm Erobreren.[2] Imidlertid ble han involvert i opprøret mot de nye styringmakten i 1071 og ble avsatt.[3] Etter at jarl Edwin var død ble jarledømmet brutt opp i deler og makten og den regionale domsmakten til jarlen ble gitt videre til de nydannede jarledømmene Chester og senere Shrewsbury.

Jarlene av Mercia var:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Den angelsaksiske krønike, 1017:« I dette året tok kong Knut hele styringen avl England og delte den inn i fire deler: Wessex for seg selv, East-Anglia for Thurkyll, Mercia for Edric, Northumbria for Erik.»
  2. ^ Crouch, s.100
  3. ^ Mason, s.192
  4. ^ Den angelsaksiske krønike, 1007: «I dette året ble også Edric utpekt som aldermann over hele kongedømmet til mercianerne.», 1017: «Dette året ble også aldermannen Edric drept i London».

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]