Jarl Magnus Riiber

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jarl Magnus Riiber
Født15. okt. 1997[1]Rediger på Wikidata (26 år)
Oslo (Norge)
BeskjeftigelseKombinertløper, skihopper, alpinist Rediger på Wikidata
FarJohn Riiber
SøskenHarald Johnas Riiber
NasjonalitetNorge
SportKombinert[2]
skihopping
Klubb(er)Heming / Kollenhopp

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norges flagg Norge
Kombinert
OLs flagg Olympiske leker
Sølv2018 Pyeongchang Lagkonkurranse
Kombinert Verdensmesterskap
Gull 2019 Seefeld Normalbakke
Gull2019 Seefeld Lagkonkurranse
Gull 2021 Oberstdorf Normalbakke
Gull 2021 Oberstdorf Lagkonkurranse
Gull 2023 Planica Normalbakke
Gull 2023 Planica Mikslagkonkurranse
Gull2023 Planica Lagkonkurranse
Gull2023 Planica Stor bakke
Sølv2019 SeefeldLagsprint
Sølv2021 OberstdorfLagsprint
Sølv 2021 Oberstdorf Stor bakke
Kombinert Norgesmesterskapet på ski
Gull 2016 Beitostølen 10 km Gundersen
Kombinert Junior-VM
Gull 2015 Almaty 10 km individuelt
Gull 2015 Almaty 5 km individuelt
Bronse 2014 Val di Fiemme Lagkonkurranse
Bronse 2015 Almaty Lagkonkurranse
Verdenscupen sammenlagt
Gull 2023/24
Gull 2021/22
Gull 2020/21
Gull 2019/20
Gull 2018/19
Antall sammenlagtseiere i verdenscupen: 5
Per 10. mars 2024
Antall enkeltseiere i verdenscupen: 73
Per 10. mars 2024

Jarl Magnus Riiber (født 15. oktober 1997 i Oslo) er en norsk kombinertløper som representerer Idrettslaget Heming.

Riiber har vunnet verdenscupen i kombinert sammenlagt fem ganger, i 2018/19, 2019/20, 2020/21, 2021/22 og 2023/24. I verdenscup-sesongen 2019/20 vant han 14 enkeltseiere, noe han også har oppnådd per 11. februar 2024 i inneværende sesong, 2023/24. 11. februar 2024 vant han sitt 71. individuelle renn i verdenscupen og vant med det også verdenscupen sammenlagt. Han har vunnet åtte VM-gull, hvorav fire individuelt: normalbakke/10 km i 2019, 2021 og 2023 samt stor bakke/10 km i 2023.

Riiber er sønn av tidligere kombinertløper John Riiber og Ann Kristin Sætre fra Ørsta. Hans eldre bror, Harald Johnas Riiber, er også tidligere kombinertløper.

Karriere[rediger | rediger kilde]

2014-2015 junior[rediger | rediger kilde]

Jarl Magnus Riiber tok sin første internasjonale medalje, da han tok bronsemedalje under lagkonkurransen i Junior-VM på ski 2014 i Val di Fiemme. Norge kom bak Østerrike og Tyskland under lagkonkurransen og laget besto av Sindre Pettersen, Sigmund Kielland og Emil Vilhelmsen, i tillegg til Riiber. Snaut ett år senere fikk han sin debut under verdenscupen i kombinertLillehammer den 6. desember 2014.

10. januar 2015 fikk Riiber sitt gjennombrudd i verdenscupen, da han vant det kombinerte hopprennet i Chaux-Neuve i Frankrike.[3] 16. januar, samme år, fikk han sin første pallplass, da han ble nummer 3 under verdenscuprennet i Seefeld i Østerrike.[4]

Under Junior-VM på ski 2015 i Almaty tok Riiber to individuelle gull og en i bronsemedalje i lagkonkurransen. Første gullmedaljen kom under den individuelle 10 kilometeren, som han vant foran østerrikeren Paul Gerstgraser og tyske Jakob Lange. Riiber gjentok gullet på 5-kilometeren, der han vant foran Lange og estiske Kristjan Ilves.

Senior[rediger | rediger kilde]

Riiber vant sitt første norgesmesterskap 14. november 2015Beitostølen.[5] Han startet med en ledelse på 42 sekunder på Håvard Klemetsen etter hopprennet i Midtstubakken, og var i mål 14,4 sekunder foran samme mann.[6] Magnus Krog hadde beste langrennstid, men klarte kun gå opp fra 13.-plass til bronsemedalje, 27,3 sekunder bak Riiber.[6]

Riiber tok sin første verdenscupseier 6. februar 2016 i Holmenkollen, og ble tildelt kongepokalen.[7]

Han tok sølv under vinter-OL 2018.[8]

Under NM i kombinert i Midtstubakken og på Beitostølen i november 2018 vant han både sprint og 10 km Gundersen. For seieren i 10 km Gundersen ble han tildelt kongepokalen.[9]

Under VM 2019 i Seefeld ble han verdensmester da han vant normalbakke + 10 km. Dette var det første norske individuelle VM-gullet siden Bjarte Engen Vik vant i 2001. Riiber var også med på Norges lag som vant 4 × 5 kilometer stafett/normalbakke. Riiber og Jan Schmid gikk på Norges lag som tok sølv på lagsprinten. Riiber vant også verdenscupen i kombinert 2018/19.

I oktober 2019 ble han kåret av journalistene som deltar på det årlige Forum Nordicum til «Nordic Ski King» for 2018/19-sesongen, som første kombinertutøver noensinne.[10] Riiber ble første nordmann som vant Kombinerttrippelen sammenlagt i Seefeld i 2020.

Riiber vant verdenscupen i kombinert 2019/20, noe som ble klart allerede med fire gjenstående renn av sesongen. Riiber vant totalt 14 renn og slo Hannu Manninens gamle rekord på tolv verdenscupseiere i løpet av en sesong.[11]

I 2022 kom Riiber på delt andreplass i NM i skihopping stor bakke i Holmenkollbakken.[12]

Verdenscupoversikt[rediger | rediger kilde]

Sesong Dato Sted Øvelse Plass
2014/15 16. januar 2015 Østerrikes flagg Seefeld NH/5 km 3.
2015/16 19. desember 2015 Østerrikes flagg Ramsau NH/10 km 3.
20. desember 2015 NH/10 km 2.
6. februar 2016 Norges flagg Oslo LH/10 km 1.
9. februar 2016 Norges flagg Trondheim LH/10 km 3.
2017/18 26. januar 2018 Østerrikes flagg Seefeld NH/5 km 2.
27. januar 2018 NH/10 km 2.
28. januar 2018 NH/10 km 3.
15. mars 2018 Norges flagg Trondheim LH/10 km 2.
24. mars 2018 Tysklands flagg Schonach LH/10 km 2.
25. mars 2018 NH/15 km 2.
2018/19 24. november 2018 Finlands flagg Ruka LH/10 km 2.
30. november 2018 Norges flagg Lillehammer NH/10 km 1.
1. desember 2018 NH/10 km 1.
2. desember 2018 LH/10 km 1.
22. desember 2018 Østerrikes flagg Ramsau NH/10 km 1.
5. januar 2019 Estlands flagg Otepää NH/10 km 1.
6. januar 2019 NH/10 km 1.
26. januar 2019 Norges flagg Trondheim LH/10 km 1.
27. januar 2019 LH/10 km 1.
2. februar 2019 Tysklands flagg Klingenthal LH/10 km 1.
3. februar 2019 LH/10 km 1.
9. mars 2019 Norges flagg Oslo LH/10 km 1.
16. mars 2019 Tysklands flagg Schonach NH/10 km 3.
17. mars 2019 NH/10 km 1.
2019/20 29. november 2019 Finlands flagg Ruka HS142/5 km 1.
30. november 2019 HS142/10 km 1.
1. desember 2019 HS142/10 km 1.
7. desember 2019 Norges flagg Lillehammer HS142/10 km 1.
8. desember 2019 HS142/10 km 1.
21. desember 2019 Østerrikes flagg Ramsau HS98/10 km 2.
22. desember 2019 HS98/10 km 1.
10. januar 2020 Italias flagg Val di Fiemme HS134/10 km 1.
11. januar 2020 HS134/10 km 2.
26. januar 2020 Tysklands flagg Oberstdorf HS137/10 km 1.
31. januar 2020 Østerrikes flagg Seefeld HS109/5 km 1.
1. februar 2020 HS109/10 km 1.
2. februar 2020 HS109/15 km 1.
22. februar 2020 Norges flagg Trondheim HS138/10 km 1.
23. februar 2020 HS138/10 km 1.
7. mars 2020 Norges flagg Oslo HS138/10 km 1.
2020/21 27. november 2020 Finlands flagg Ruka HS142/5 km 1.
28. november 2020 HS142/10 km 1.
19. desember 2020 Østerrikes flagg Ramsau HS98/10 km 2.
20. desember 2020 HS98/10 km 2.
15. januar 2021 Italias flagg Val di Fiemme HS106/10 km 1.
17. januar 2021 HS106/10 km 1.
24. januar 2021 Finlands flagg Lahtis HS130/10 km 2.
29. januar 2021 Østerrikes flagg Seefeld HS109/5 km 1.
30. januar 2021 HS109/10 km 1.
31. januar 2021 HS109/15 km 1.
20. mars 2021 Tysklands flagg Klingenthal HS140/10 km 1.
21. mars 2021 HS140/10 km 1.
2021/22 26. november 2021 Finlands flagg Ruka HS142/5 km 1.
28. november 2021 HS142/10 km 1.
5. desember 2021 Norges flagg Lillehammer HS140/10 km 1.
11. desember 2021 Estlands flagg Otepää 10 km/HS97 1.
12. desember 2021 HS97/10 km 1.
18. desember 2021 Østerrikes flagg Ramsau HS98/10 km 1.
19. desember 2021 HS98/10 km 1.
28. januar 2022 Østerrikes flagg Seefeld HS109/7,5 km 1.
30. januar 2022 HS109/12,5 km 3.
27. februar 2022 Finlands flagg Lahtis HS130/10 km 1.
5. mars 2022 Norges flagg Oslo HS134/10 km 1.
6. mars 2022 HS134/10 km 1.
12. mars 2022 Tysklands flagg Schonach HS106/10 km 1.
13. mars 2022 HS106/10 km 1.
2022/23 26. november 2022 Finlands flagg Ruka HS142/10 km 1.
27. november 2022 10 km/HS142 1.
3. desember 2022 Norges flagg Lillehammer HS100/10 km 2.
4. desember 2022 HS140/10 km 1.
16. desember 2022 Østerrikes flagg Ramsau HS97 / 10 km 1.
17. desember 2022 HS97 / 10 km 3.
21. januar 2023 Tysklands flagg Klingenthal 10 km/HS140 3.
22. januar 2023 HS140/10 km 2.
11. mars 2023 Norges flagg Oslo HS134/10 km 1.
12. mars 2023 HS134/10 km 1.
25. mars 2023 Finlands flagg Lahtis HS130/10 km 1.
26. mars 2023 HS130/10 km 1.
2023/24 24. november 2023 Finlands flagg Ruka COM HS142/7,5 km 2.
25. november 2023 HS142/10 km 1.
26. november 2023 10 km/HS142 1.
2. desember 2023 Norges flagg Lillehammer HS98/10 km 1.
3. desember 2023 HS140/10 km 1.
15. desember 2023 Østerrikes flagg Ramsau 10 km/HS98 2.
16. desember 2023 COM HS98/7,5 km 2.
13. januar 2024 Tysklands flagg Oberstdorf HS106/10 km 1.
14. januar 2024 COM HS106/7,5 km 1.
27. januar 2024 Tysklands flagg Schonach HS106/10 km 1.
28. januar 2024 HS106/10 km 1.
2. februar 2024 Østerrikes flagg Seefeld HS109/7,5 km 1.
3. februar 2024 HS109/10 km 1.
4. februar 2024 HS109/12,5 km 1.
9. februar 2024 Estlands flagg Otepää 10 km/HS97 1.
10. februar 2024 Estlands flagg Otepää HS97/10 km 1.
9. mars 2024 Norges flagg Holmenkollen 10 km/HS134 1.
10. mars 2024 Norges flagg Holmenkollen 10 km/HS134 1.

Sammenlagtplasseringer i verdenscupen[rediger | rediger kilde]

Sesong Plassering Poeng
2014/15 35. 0073
2015/16 13. 0384
2016/17 39. 0090
2017/18 7. 0669
2018/19 1. 1518
2019/20 1. 1586
2020/21 1. 1140
2021/22 1. 1383
2022/23 4. 1123
2023/24 1. pågår

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Det internasjonale ski- og snøbrettforbundet, oppført som Jarl Magnus RIIBER, FIS kombinertutøver-ID 157270[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ FIS-databasen, FIS kombinertutøver-ID 157270, besøkt 26. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ ««Ukjent» nordmann sensasjonelt i ledelsen». NRK. 10. januar 2015. Besøkt 10. januar 2015. 
  4. ^ «Riiber (17) på pallen: – Det er jo helt utrolig!». NRK. 16. januar 2015. Besøkt 16. januar 2015. 
  5. ^ Mueller, Hanne Skjellum (14. november 2015). «Riiber tok NM-gull: – Utrolig kult». NRK. Besøkt 14. november 2015. 
  6. ^ a b «Kombinert-NM 10 km Gundersen» (PDF). Øystre Slidre Idrettslag. 14. november 2015. Arkivert fra originalen (PDF) 17. november 2015. Besøkt 14. november 2015. 
  7. ^ «Kollen-vinneren: – Ventet på at noen skulle bli syke». NRK. 6. februar 2016. Besøkt 6. februar 2016. 
  8. ^ «2018 Winter Olympics - Medal Tracker». espn.com. Besøkt 6. mars 2018. 
  9. ^ NTB, (NTB) (18. november 2018). «Kombinert-NM søndag». vol.no. Besøkt 22. november 2018. 
  10. ^ NTB. «Nordmann ble historisk prisvinner: – Helt fenomenal». Aftenposten. Besøkt 18. oktober 2019. 
  11. ^ Riiber skrev kombinerthistorie med ny verdenscupseier. Aftenposten. Besøkt 23. februar 2020
  12. ^ NTB (18. januar 2022). «Forfang knep NM-gullet foran kombinert-Riiber i Holmenkollen». Dagsavisen (norsk). Besøkt 18. januar 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]