Jan Jakob Maria de Groot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jan Jakob Maria de Groot
Født18. feb. 1854[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Schiedam
Død24. sep. 1921[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (67 år)
Berlin
BeskjeftigelseLingvist, historiker, professor, universitetslærer Rediger på Wikidata
NasjonalitetKongeriket Nederlandene[5]
Medlem avDet prøyssiske vitenskapsakademiet
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
UtmerkelserPrix Stanislas Julien (1902)

Jan Jakob Maria de Groot (født 18. februar 1854 i Schiedam i Nederland, død 24. september 1921 i Grosslichterfelde) var en nederlandsk sinolog.

Han reiste rundt i Kina, var en tid tolk i Nederlandsk India og ble deretter professor i Leiden, men overflyttet i 1911 til det nye professoratet i kinesisk ved Berlins universitet.

Blant hans mange betydningsfulle arbeider kan nevnes Le code de Mahâyanâ en Chine (1893), Sectarianism and religions persecution in China (2 bd, 1903-04), Die Religionen der Chinesen (1906), Universismus (1918; på engelsk i 1912) og fremfor alt det store The Religions System of China (6 bd, 1892-1910).

Han preget begrepet kinesisk universisme, som han benyttet for de tre lærer (daoisme, konfucianisme og buddhisme) i Kina, sometter hans suyv var sammensmeltet til en enhetlig karakter (universisme).[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Jan-Jakob de, Jan-Jakob Maria Groot, CTHS person-ID 115431, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, oppført som Johann Jacob Maria de Groot, BNF-ID 12548416j[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Jan Jakob Maria de Groot, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id groot-jan-jakob-maria-de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Leidse Hoogleraren, Leidse Hoogleraren ID 978, besøkt 19. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Edith Franke, Michael Pye: Religionen nebeneinander: Modelle religiöser Vielfalt in Ost- und Südostasien. LIT Verlag, Münster 2006. s. 17–19.