Jan Dahm

Jan Dahm
Født		5. apr. 1921
Død		16. feb. 2013 (91 år)
Beskjeftigelse		Ingeniør
Nasjonalitet		Norge

Jan Dahm (1921–2013) var grunnleggeren av Theta-gruppen, en norsk motstandsgruppe mot tyskerne under andre verdenskrig.

Starten av «Theta-gruppen»

Sommeren 1940 gikk det det i det tysk-okkuperte Norge rykter om at tyskerne ville okkupere Storbritannia med invasjonsstyrker fra Vestlandet. Invasjonen skulle skje ved hjelp av fiskeskøyter og kystbåter som tyskerne hadde beslaglagt.^{[trenger referanse]} Jan Dahm, som var en ung student ved Bergens Tekniske Skole, mente at det var viktig å sende beskjeder til Storbritannia om hva tyskerne planla. Dette ville han gjøre via radiomeldinger, selv om risikoen for at tyskerne kunne pendle seg inn på deres meldinger var tilstede. Dahm og vennene diskuterte saken, og ble enige om å gå i gang med å bygge en radiosender for å sende beskjeder til Storbritannia.

På denne tiden var det flere informanter^{[trenger referanse]} som tystet til om Jan Dahm og vennenes planer. Jan Dahm ble meldt til tyskerne, og kom i det tyske etterretningsvesenets søkelys. En dag da han hadde eksamen, kom det tyske sikkerhetspolitiet, Gestapo, og arresterte ham for spionasje. Deretter ble han sendt til Oslo med tolv andre nordmenn, og hele gruppen ble stilt for krigsrett. Etter tre dagers rettssak ble Gabriel Lund, Konrad Rendedal og Odd Solum ilagt dødsdom. Jan Dahm ble frikjent sammen med en annen, mens resten fikk lange fengselsstraffer. Dahm måtte melde seg for Gestapo to ganger i uken for lange avhør. Selv om han hadde meldeplikt, og var under tysk oppsyn, endret han ikke holdning angående de tyske myndighetene.

Dahm og vennene hans fortsatte å diskutere motstandsarbeidet, og de forsøkte å få tak i radiosender, mottager, kode, teknisk utstyr og våpen. Dahms mor eide femti prosent av Enhjørningsgården, på det som i dag blir kalt «Bryggen». Dahm hadde vokst opp her, og kjente lagerlokalene godt. Han visste om en bod de kunne bruke som oppholdssted. Oppholdsstedet var godt skjult, og egnet seg godt for å gjøre motstand mot tyskerne. Rommet gikk under dekknavnet kafeen. Dahm fikk med seg sine venner og vaktmesteren, Frank Olsen, på sine motstandsplaner. For å få tak i de norske myndighetene og utstyr som kunne drive radiostasjon, trengte Dahm og gruppen å sende folk til London. Den første som reiste var Bjarne Winter Thorsen på nitten år. Da han kom tilbake fra London kom han i kontakt med Dahm, og flyttet inn i kafeen. Han lærte opp Dahm og Rolf, en annen i Theta-gruppen, kodeing trigging av sender og montering av radio.

«Tirpitz»

For å sende beskjeder til London, trengte Theta-gruppen et nettverk. Dette nettverket bestod av havnevesenet, fyrvesenet og tollvesenet som befant seg opp langs kysten. Også ulike direktører tok del i dette arbeidet. Dahm fikk meldinger om ulike skipsfartøy, og bestemte hvilke meldinger som var viktig nok til å kunne videresendes til London.

Slagskipet «Tirpitz» var «Bismarck»s søsterskip. De allierte hadde ikke observert dette skipet siden januar 1942. Etter noen dager fikk Dahm beskjed om at «Tirpitz» var kommet til Trondheim, og at den lå beskyttet og kamuflert i Trondheimsfjorden. Grunnen til at de allierte var så opptatt av «Tirpitz» skyldtes at slagskipet utgjorde en trussel mot konvoiene til Sovjetunionen. Thetagruppen sendte mange ulike telegram angående «Tirpitz», der de ga detaljert beskrivelse av skipet.

Reisen til England

I februar 1942 fikk Dahm ordre om å komme seg til London. Han reiste til London via Sverige. I siste del av oktober skulle egentlig Dahm reise tilbake med Bjarne og åpne senderen igjen, men han et telegram fra Wenche om at det hadde funnet sted en tysk razzia i Bryggen,^{[trenger referanse]} der det deltok 300 tyske soldater, og kafeen var blitt oppdaget.

Kilder

Ottosen, Kristian: Theta Theta : et blad fra motstandskampens historie 1940-1945, Oslo, Aschehoug, 1991. ISBN 8203166865 (ebok fra NB)