Jameson Adams

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nimrod-ekspedisjonens Sydpolgruppe. F.v.: Wild, Shackleton, Marshall og Adams

Jameson Adams (født 6. mars 1880 i Rippingale, Lincolnshire, død 30. april 1962 i London) var en britisk utforsker av Antarktis og medlem av Nimrod-ekspedisjonen, den første ekspedisjonen ledet av Ernest Henry Shackleton i et mislykket forsøk på å nå Sydpolen. Likevel var han en av en gruppe på fire som har nådde polarplatået for første gang, og dermed viste vei til Sydpolen. Den 9. januar 1909 oppnådde de en «Farthest South» på 88° 23'S 162° 00'E, bare 97 nautiske mil fra Sydpolen, da de ble tvunget til å snu på grunn av forestående sult.

Adams ble ført i Rippingdale, Lincolnshire, som sønn av en lege og barnebarn av en kaptein i den indiske marinen. I en alder av tretten år sluttet han skolen for å gå inn i handelsflåten. I 1902 ble han fenrik i Royal Naval Reserve, og da han oppnådde graden løytnant var han en av de siste til å oppnå en sjøkapteins sertifikat under seil. Men han ga opp en lovende karriere for å delta som andrekaptein under Ernest Shackletons Nimrod-ekspedisjon.

Da han returnerte fra Antarktis i 1909 gikk han inn i embedsverket, hvor han ett år senere ble utnevnt til sjef for Nord-Eastern Division of Employment Exchanges. Han ble senere kalt tilbake til sjøforsvaret ved utbruddet av første verdenskrig, og der ble han flaggløytnant for admiral Hood og kommandør over Dover Patrol. Etter en periode med spesialarbeid ved Ministry og Munitions ble han sendt til Flandern for å lede et batteri av marinens beleiringsvåpen. En stygg skade i hodet gjorde at han returnerte i 1917, hvorpå han ble tildelt Distinguished Service Order og Croix de Guerre for sine tjenester.

Referanser[rediger | rediger kilde]