James Scullin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
James Scullin
James Scullin
Født 18. september 1876
Trawalla, Victoria, Australia
Død 28. januar 1953 (76 år)
Melbourne, Australia
Parti Labor
9. statsminister i Australia
Valg: 1929, 1931, 1934
22. oktober 1929–6. januar 1932
Forgjenger Stanley Bruce
Etterfølger Joseph Lyons

James Henry Scullin (født 18. september 1876 i Trawalla[1], død 28. januar 1953 i Melbourne) var en australsk politiker som representerte Australian Labor Party og satt som den niende statsministeren i Australia, og den første katolske statsministeren i landet.[2]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hans foreldre var John og Ann (f. Logan) Scullin fra grevskapet Londonderry i Nord-Irland. Faren var en jernbanearbeider som hadde emigrert til Australia da han var i 20-årene, mens moren hadde kommet etter noe senere.[3]

James Scullin en av åtte barn, og vokste opp til å ble en hengiven katolikk som verken drakk alkohol eller røykte gjennom hele sitt liv.[2] Familien flyttet i 1887 til Ballarat, hvor han gikk på Mount Rowan State School til han var 12 år.[4]

Han fikk tidlig et rykte som en aktiv og munnrapp gutt, men ofte syk, og dette var kjennetegn som skulle følge ham hele livet.[5] Etter skolegangen hadde han ulike praktiske yrker i Ballarat-området fram til 1900 da han arbeidet assistent i en lokal dagligvareforretning i Ballarat[6] mens han studerte ved forskjellige kveldsskoler. Han leste så mye på egenhånd at han delvis er autodidakt.[7]

Scullin engasjerte seg i debatter og foreningslivet, blant annet i Australian Natives' Association og Catholic Young Men's Society, hvor han etter hvert ble leder. Han var en dyktig debattant og deltok i lokale konkurranser og oppretthold kontakten med Ballarat South Street debating society i nesten 30 år, en forening som skulle virke formende på hans interesser og talenter innen politikk.[8]

Politiker[rediger | rediger kilde]

To dager etter at Scullin ble tatt i ed som statsminister inntraff børskrakketWall Street i 1929, og markerte begynnelsen på den store depresjonen. Scullins periode som statsminister ble sterkt preget av dette.

Scullin sluttet seg til Australian Labor Party i 1903 og han ble en organisator for den australske fagforeningen. I 1913 ble han redaktør for partiets avis, Evening Echo. Scullin gikk til valg for et sete i Representantenes for distriktet Ballarat i 1906 mot Alfred Deakin, men han tapte dette valget. Han ble også beseiret under det neste valget i 1913 og gikk derfor tilbake til å redigere Evening Echo.

Scullin etablerte et rykte som en av de ledende foredragsholderne for Labor Party og han ble kjent som en ekspert innen økonomi og var en sterk motstander av verneplikt. Etter første verdenskrig erklærte han seg som tilhenger av pasifisme. I 1922 vant han by-valget og sikret Labor Party et sete for distriktet Yarra i det indre Melbourne, og i 1928 ble han valgt som ny leder for Australian Labor Party etter at den tidligere lederen Matthew Charlton trakk seg.

I 1929 tapte den konservative regjeringen til daværende statsminister Stanley Bruce valget og Scullin vant en overveldende seier. Han ble innsatt som Australias første, katolske statsminister. Få dager etter at Scullin overtok som statsminister kollapset New York-børsen og Australia ble fanget opp i den verdensomspennende økonomiske depresjonen som skulle komme til å vare langt inn på 1930-tallet. Den økonomiske depresjonen rammet Australia meget hardt på begynnelsen av 1930-tallet. På grunn av et sammenbrudd i eksportmarkedene for Australias landbruksvarer forårsaket det en omfattende massearbeidsløshet. Scullins regjering var ute av stand til å mestre den økonomiske depresjonen, og Labor Party led kraftig på grunn av en intern konflikt om hvordan de skulle reagere.

Saken ble ikke bedre av Scullins beslutning om å reise til Storbritannia for å søke om et lån på grunn av nødsituasjonen Australia befant seg. Scullin lyktes i å få et lån med noe redusert rente. I 1931 ble regjeringen til statsminister Scullin oppløst. Scullin pensjonerte seg for godt fra politikken i 1949 og han døde i Melbourne i 1953 i en alder av 76 år. Historikere har bedømt ham som en samvittighetsfull og velmenende politiker som rett og slett ble overveldet av alt som skjedde på 1930-tallet og at han ikke klarte å hanskes med alle problemene. da han gikk av som partileder i 1935, måtte seg hans langvarige kritiker Jack Beasley vedgå at Scullin var en «fryktløs fighter for det han mente var den riktige kursen».[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ James Scullin hos det australske nasjonalarkivet
  2. ^ a b Robertson, J. R.: «Scullin, James Henry (1876–1953)», Australian Dictionary of Biography, besøkt 20. desember 2013
  3. ^ Robertson, John: J.H. Scullin: A Political Biography, ss. 1-2, Nedlands, Western Australia: University of Western Australia Press, 1974 ISBN 978-0-85564-074-3
  4. ^ Carroll, Brian: Australia's Prime Ministers: From Barton to Howard (revidert utgave), side 119, Dural, 2004 NSW: Rosenberg Publishing, ISBN 978-1-877058-22-6
  5. ^ Robertson, (1974) ss 2-4
  6. ^ Carroll, side 120
  7. ^ Robertson (1974), ss. 4-5
  8. ^ Robertson (1974), ss. 4-7
  9. ^ «a fearless fighter in the exposition of what he believes to be the right course», fra Commonwealth of Australia, Parliamentary Debates, bind 147, side 336, Canberra, ACT: House of Representatives