James Kelman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
James Kelman
Født 9. juni 1946 (67 år)
Glasgow
Nasjonalitet Britisk
Sjanger Skjønnlitteratur

James Kelman (født 9. juni 1946 i Glasgow) har skrevet en rekke romaner, noveller, skuespill og politiske essayer. Sitt store gjennombrudd fikk han med romanen How late it was, how late (norsk tittel Så seint det var, så seint) som vant Bookerprisen i 1994.

Oppvekst og forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Om sin bakgrunn sier Kelman i boka The Importance of Glasgow in my Work[1]:

Min egen bakgrunn er like normal og like unormal som alle andres. Født og oppvokst i Govan og Drumchapel; fra nedslitt leiegård i sentrum til kommunalt boligfelt i utkanten av byen. Fire brødre, en hjemmeværende mor, og en far som drev enmannsbedrift med rammeverksted. Jeg sluttet skolen som 15-åring.(...)

Av en eller annen grunn bestemte jeg meg for å begynne å skrive da jeg var rundt 21-22 år gammel. Jeg ønsket å skrive historier fra mitt eget liv, fra min egen sosiokulturelle bakgrunn. Jeg ønsket å skrive som en av oss, og fortsette å være en del av mitt eget miljø.

Kelman var på 1970-tallet en del av en Glasgow-basert forfattergruppe ledet av Philip Hobsbaum sammen med blant andre Tom Leonard, Alasdair Gray og Liz Lochhead, og på denne tiden fikk han flere av sine noveller trykket i ulike tidsskrifter. Sin første novellesamling utga han på 1970-tallet. Han fant fort sin egen litterære stil, karakterisert av indre monologer eller bevissthetsstrøm og utstrakt bruk av Glasgow-dialekt i fortellerstemmen. Kelmans stil har siden inspirert yngre forfattere fra Skottland, som blant annet Irvine Welsh, Alan Warner og Janice Galloway. Kelmans tekster uttrykker et tydelig politisk ståsted, og han omtales ofte som politisk aktivist.[2] Han har også privat engasjert seg i saker som omhandler sosial rettigheter og plasserer seg selv langt på venstresida i det politiske landskapet.

James Kelman bor i Glasgow, er gift og har to barn. Han har tidligere bodd i London, Manchester, Kanaløyene, Australia og USA.

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Romanen A Disaffection (norsk tittel Misnøye) ble nominert til Bookerprisen og vant James Tait Black-minnepris i 1989. I 1994 vant han Bookerprisen med romanen How late it was, how late (norsk tittel Så seint det var, så seint). Utdelingen av prisen til Kelman var kontroversiell, og et av jurymedlemmene, Julia Neuberger, baronesse Neuberger, karakteriserte boken som «skammelig» og truet med å trekke seg fra juryen i protest. I 1998 mottok Kelman Scotland on Sunday/Glenfiddich Spirit of Scotland Award, og i samme år Stakis-prisen for Årets skotske forfatter for novellesamlingen The Good Times. I 2008 vant han Skottlands mest prestisjefulle litteraturpris Saltire Society's Book of the Year award for Kieron Smith, boy (2008)

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Romaner[rediger | rediger kilde]

  • The Busconductor Hines (1984)
  • A Chancer (1985)
  • A Disaffection (1989) Norsk tittel Misnøye
  • How late it was, how late (1994) Norsk tittel Så seint det var, så seint
  • Translated Accounts (2001)
  • You Have To Be Careful In The Land Of The Free (2004)
  • Kieron Smith, boy (2008)

Novellesamlinger[rediger | rediger kilde]

  • An Old Pub Near The Angel (1973)
  • Not Not While The Giro (1983)
  • Lean Tales (1985) (sammen med Alasdair Gray and Agnes Owens)
  • Greyhound For Breakfast (1987) (vinner av Cheltenham Prize for Literature)
  • The Burn (1991)
  • Busted Scotch (1997)
  • The Good Times (1998)
  • If It Is Your Life (2010)

Essayer[rediger | rediger kilde]

  • Some Recent Attacks: Essays Cultural & Political (1992)
  • And The Judges Said (2002)

Bøker om James Kelmans forfatterskap[rediger | rediger kilde]

  • Dietmar Böhnke: Kelman Writes Back (1999)
  • H. Gustav Klaus: James Kelman: Writers and their Work (2004)
  • J.D. Macarthur: 'Claiming Your Portion of Space': A study of the short stories of James Kelman (2007)
  • Simon Kovesi: James Kelman (2007)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kelman, James (1992). The Importance of Glasgow in my Work (in Some Recent Attacks). Stirling: AK Press. ss. 78–84. ISBN 1-873176-80-5. 
  2. ^ Some Recent Attacks: Essays Cultural and Political (1 utgave). Stirling: AK Press. 1992. ISBN 1-873176-80-5. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]