James Hetfield

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
James Hetfield
James Alan Hetfield
James Hetfield
Født 3. august 1963 (51 år)
USA Downey, California, USA
Sjanger Heavy metal
Thrash metal
Hard rock
Instrument Gitar, vokalist,
Nettsted http://www.metallica.com/
Band
Metallica

James Alan Hetfield (født 3. august 1963 i Downey, California) er en amerikansk musiker. Han er mest kjent som gitarist og vokalist i thrash metal-bandet Metallica. Han dannet Metallica sammen med den danske trommeslageren Lars Ulrich i 1981. Siden oppstarten har bandet solgt mer enn 100 millioner album, noe som gjør Metallica til et av tidenes mestselgende band. Bandet har vunnet ni Grammy Awards og er inkludert i Rockens æresgalleri.

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

James Hetfield er født 3. august 1963[1]. Han har to halvbrødre fra sin mors første ekteskap, og en yngre søster. Han gikk på Downey High School og fikk artium fra Orange County's Brea Olinda High School i 1981.

Hetfields far, Virgil, var lastebilsjåfør og forlot familien da James fortsatt var liten. Hans mor, Cynthia, var operasanger. Begge foreldrene var sterkt tilknyttet den kristne sekten Christian Science. I henhold til denne trosretningen var bruk av medisiner, eller bruk av annen behandling for leging av sykdom umomoralsk. Da moren ble diagnostisisert med dødelig kreft, ble det i henhold til deres tro ikke benyttet noen form for behandling. Denne oppveksten dannet grunnlaget for sanger senere i karrieren med Metallica. Hans skildringer finner man blant annet i sangene «The God That Failed», «Until It Sleeps», «Dyers Eve» og «Mama Said».

Cynthia Hetfield døde i 1979 som følge av kreftdiagnosen hun fikk diagnostisisert tidligere. 16 år gammel flyttet James inn til sin eldre halvbror David. Virgil Hetfield døde i 1996 under bandets turne i forbindelse med deres album Load.[2]

Musikalsk inspirasjon[rediger | rediger kilde]

Hetfield var ni år gammel da han for første gang fikk pianotimer, men ettersom tiden gikk begynte han å spille på halvbroren Davids trommesett. David hadde også gitarer, og James begynte med tiden å få fascinasjonen for dette instrumentet. Etter som gitarevnene ble bedre, dannet han og noen kamerater bandene Leather Charm og Obsession.

Hetfield har i alle år vært en stor tilhenger av bandet Aerosmith, og har ved flere anledninger nevnt dem som en meget stor inspirasjon i ungdommen.[3] Andre inspirasjonskilder er band som: QueenLed ZeppelinBlack SabbathMisfitsAC/DCRushAlice CooperKissRamonesMotörheadSex PistolsVenomIron MaidenJudas PriestZZ TopThin LizzyLynyrd Skynyrd,Ted NugentRainbow og Deep Purple.

Metallica[rediger | rediger kilde]

Etter å ha saumfart utallige musikkmagasiner, var det alltid ett navn som var gjennomgående i annonsene for personer som ønsket å starte band - Lars Ulrich. Etter hvert fikk de til et møte, hvorpå deres store fascinasjon for NWOBHM dannet grunnlaget for deres vennskap. Sammen startet de bandet Metallica, der James spilte rytmegitar og Ulrich spilte trommer. I bandets spede begynnelse, var det mange ulike bandsammensetninger, men ideen var hele tiden å danne noe tilsvarende det engelske bandet Diamond Head (som forøvrig var en av de ledende bandene innen NWOBHM). James Hetfield var usikker på sine egenskaper som vokalist, og bandet ble enige om å spørre John Bush fra det San Francisco-baserte bandet Armored Saint (som senere ble med i bandet Anthrax) om å synge. Bush takke høflig nei med den begrunnelse at han ville spille i band med sine beste barndomskamerater. Til slutt ble bandet bestående av James Hetfield (gitar og vokal), Lars Ulrich (trommer), Dave Mustaine (gitar) og Ron McGovney (bass). McGovney ble tidlig i løpet av 1982 byttet ut med den nå legendariske bassisten Cliff Burton.

Fra 1982-1983 ble Mustaines bruk av alkohol såpass utagerende at Hetfield ikke lenger kunne samarbeide med ham. Det hele resulterte i at Mustaine ble sendt på en 4-dagers busstur fra New York tilbake til San Francisco. Mustaine dannet siden bandet Megadeth. Metallica hyret inn gitarist Kirk Hammett i april 1983, og besetningen var endelig komplett og konsistent for mange år framover. Senere har det vært en kjent sak i bransjen at Mustaine og Metallica ikke har vært perlevenner. I den senere tid har derimot de gamle kamphanene blitt nære venner igjen.

Fram til midten av 90-tallet stod Hetfield for alle harmoni og rytmegitarinnspillinger på plate. Under innspillingen av albumet Load i 1996 har Kirk Hammett spilt sine egne spor. Selv om Hammett er bandets sologitarist, har Hetfield ved flere anledninger spilt soloer blant annet i sanger som «Nothing Else Matters», «My Friend of Misery», solo nr. to i «The Outlaw Torn», «To Live Is to Die», «Master of Puppets» og «Orion». Han skriver også i all hovedsak gitarharmoniene, tekstene, vokalmelodiene samt arrangering av låtene sammen med Ulrich.


Opp gjennom årene har James Hetfield vært involvert i en rekke sceneulykker. Den mest bemerkelsesverdige er kanskje pyroteknikkskandalen fra Olympiastadion i Montreal i 1992. Under sangen «Fade to Black» ble Hetfield alvorlig brent av en pyroflamme som var flyttet uten at noen hadde fått beskjed om det. Gitaren tok mye av støyten, men hans venstre side fikk 2.- og 3. grads forbrenning, hvor alt hår brant. Konserten måtte følgelig avlyses, men i kjent Metallicastil var de tidlig på veien igjen. Kun 17 dager etter eksplosjonen var Hetfield tilbake i bandet. I mellomtiden hadde Kirk Hammetts gitartekniker John Marshall steppet inn som gitarist mens Hetfield kun tok seg av vokaloppgavene.[4]

Hetfield brakk også armen ved flere anledninger som følge av skateboardulykker, noe som flere ganger gjorde at han ikke kunne spille konserter. Bandets managament ble etterhvert bekymret for hvor ofte Hetfield skadet seg, og la derfor inn en klausul i kontrakten hans om et forbud mot skateboarding så lenge Metallica var på turne.[5] Under innspillingen av Metallica (The Black Album], mistet Hetfield stemmen som følge av overbelastning.

Under produksjonen av St. Anger-albumet la Hetfield seg inn på en avrusingsklinikk etter mange år med alkoholmisbruk. Et opphold som skulle vare noen måneder, ble til over to år. Hele den tunge perioden er godt dokumentert i filmen Some Kind of Monster.

James Hetfield og Metallica er nettopp ferdige med en turne som feiret 20-årsjubileet til deres mest solgte album, Metallica, også kalt The Black Album.

Gitarer[rediger | rediger kilde]

  • ESP Truckster grey
  • ESP Truckster black
  • ESP Iron Cross
  • ESP Explorer black w/ white PG vintage Nash
  • ESP Explorer silver diamond plate
  • ESP Explorer black diamond plate
  • ESP Flying V white
  • ESP Explorer Tattoo white
  • ESP Explorer black diamond plate w/ antlers inlay
  • ESP LTD Grynch green flame
  • ESP Snakebyte white
  • ESP Snakebyte Black
  • Trussart LP Rusty Holey
  • Trussart metal Explorer
  • Trussart Steel DeVille metal
  • Ken Lawrence Explorer flame sun inlay
  • Ken Lawrence Explorer aztec tribal inlay
  • Gibson Explorer silverburst w/white pick guard
  • Gibson Flying V sunburst
  • Gibson Les Paul flat purple
  • Gibson Explorer Rusty black w/ tarnish metal PG
  • Gibson Flying V silverburst
  • Gibson Flying V white chrome pickups
  • Gibson Les Paul Cliff Burton RIP
  • Line 6 Variax acoustic 700
  • Dave of England custom aluminum engraved JH tattoo
  • Fender Telecaster B-Bender Butterscotch

Forsterkere[rediger | rediger kilde]

  • Mesa Boogie Tri-Axis Preamps
  • Mesa Boogie Simul-Class 2:90 pwr amps
  • Mesa 2x5 band eq custom
  • Mesa Boogie Triple Rectifier amp heads
  • Mesa Boogie 4x12 speaker cabinets
  • Diezel VH4 amps
  • Line 6 fx
  • Shure UR4D wireless gear
  • TC Electronics G-Major fx
  • Roland JC 120 combo amps
  • Blackstar amps
  • Furman AR Pro power conditioner
  • Voodoo Lab Ground Control switcher
  • Celestion vintage 30 speakers
  • Isolation chamber road cases for guitar sounds

Annet[rediger | rediger kilde]

  • Ernie Ball RPS 11-48 strings
  • EMG 81 & 60 guitar pickups
  • Dunlop Black Fang 1.14 guitar picks
  • Dunlop straps
  • Shure Super 55 stage microphones

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Metallica.com
  2. ^ Ilikethat.com
  3. ^ RollingStone.com
  4. ^ Peisner, David (February 2007). "Rock Stars Who've Caught Fire Onstage!". Blender Magazine Online.
  5. ^ MusicFanclubs.com

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]