James Dougherty

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

James Edward Dougherty (født 12. april 1921, død 15. august 2005) var en amerikansk politimann hos Los Angeles Police Department og veteran fra andre verdenskrig, som er mest kjent som Marilyn Monroes første ektemann.

Biografi[rediger | rediger kilde]

James Edward Dougherty ble født 12. april 1921 i Los Angeles i California som sønn av Edward og Ethel Dougherty. Han hadde to eldre brødre, Tom og Marion, og en søster, Billie. Etter å ha bodd en periode i Arizona flyttet familien tilbake til California der Doughertys far fikk en bedre betalt jobb. Familien fikk svært dårlig råd på grunn av den store depresjonen og måtte bo i en gammel bil og et telt. Alle barna måtte jobbe for at de skulle ha nok penger, og Dougherty måtte også lære seg å bli en dyktig jeger for å gi familien mat på bordet. I 1930 hadde de til slutt spart opp nok penger til å kjøpe et lite hus i Van Nuys.[1]

Dougherty var interessert i skuespill og musikk. Han lærte seg å spille fele, munnspill og gitar og underholdt også ofte med sang. Da han studerte på Van Nuys High School ble han med i skolens dramagruppe sammen med blant annet Jane Russell. Dougherty spilte også fotball og var skolens elevrådsleder.[2] Etter skolen fikk han seg jobb i et begravelsbyrå, men mistrivdes og begynte i stedet å jobbe for flyfabrikken Lockheed Aviation.[3]

Ethel Dougherty ble god venn med nabofamilien, Erwin «Doc» Goddard og hans kone Grace. Ekteparet hadde ansvaret for «Doc»s tre barn fra et tidligere ekteskap, i tillegg til fosterdatteren Norma Jeane Baker, som senere ble kjent som Marilyn Monroe. I desember 1941 arrangerte bedriften som «Doc» Goddard jobbet hos en juledans. Grace Goddard og Doughertys mor mente at Dougherty burde følge Monroe på dansen.[4] Han nølte på grunn av hennes unge alder, men gikk likevel med på det.[5] Etter dette hadde de et par uforpliktende stevnemøter.[6]

Da ekteparet Goddard flyttet til Vest-Virginia i 1942 ble Monroe igjen i California, og flyttet inn hos Grace Goddards tante, Ana Lower. Goddard var imidlertid bekymret for tantens høye alder, og redd for at Monroe skulle havne på barnehjem slik hun hadde gjort en gang tidligere. Hun fant derfor ut, sammen med Doughertys mor, at et ekteskap mellom Dougherty og Monroe ville løse problemet.[7] Han gikk med på dette, men fortsatte likevel å treffe andre jenter i flere uker etterpå.[8] De giftet seg 19. juni 1942, noen uker etter at hun fylte 16 år.[9] Ifølge Dougherty gikk ekteskapet bra så lenge hun var avhengig av han.[10]

Dougherty ønsket etterhvert å gjøre en innsats i andre verdenskrig og i 1943 vervet han seg til den amerikanske handelsflåten.[11] Han ble beordret til rekruttskole på Santa Catalina Island. Etter noen uker fikk han sitt første permanente oppdrag der, og Monroe flyttet sammen med ham igjen.[12] I 1944 ble Dougherty sendt utenlands, og Monroe flyttet inn med svigermoren sin og begynte å jobbe sammen med henne på fabrikken Radioplane Munitions Factory.[13] Hun ble tilfeldig oppdaget av militærfotografen David Conover som kom til fabrikken for å ta bilder for militærbladet Yank, noe som førte til at hun begynte å få en rekke andre oppdrag som modell. Monroe brukte opp alle pengene, som både hun selv og Dougherty tjente, på modellkarrieren sin.[14] Etterhvert flyttet Monroe tilbake til Ana Lower og sluttet i jobben sin på Radioplane Munitions Factory.[15] Hun ønsket å satse på karrieren sin og søkte om skilsmisse fra Dougherty. Den 13. september 1946 var de offisielt skilt.

I 1947 giftet Dougherty seg med Patricia Scoman, som han hadde blitt introdusert for gjennom hans mor. Ekteparet fikk tre døtre sammen.[16] Dougherty startet et elektrikerfirma, som til tross for mange oppdrag gikk konkurs etter at mange av kundene unnlot å betalte.[17] For å forsørge familien måtte han jobbe på en bensinstasjon, før han begynte å jobbe som politi hos Los Angeles Police Department.[18] Han var en av politimennene som passet på publikum under premieren til Monroes film Asfaltjungelen i 1950. Doughertys andre kone var svært sjalu på Monroe, noe som førte til at hennes navn ikke ble nevnt i deres hjem.[19] Etter å ha blitt informert om Monroes død den 5. august 1962 av LAPD-kollegaen Jack Clemmons, sa Dougherty til konen sin: «Be en bønn. Norma Jeane er død.»[20]

Dougherty steg raskt i gradene hos LAPD, og ble særlig brukt i PR-kampanjer grunnet sine gode skyteferdigheter.[21] Disse ferdighetene førte også til at han etterhvert ble instruktør for avdelingens SWAT-enhet.[22] I 1972 ble Dougherty skilt fra sin andre kone. Året etter giftet han seg med Rita Lambert som han var gift med til hennes død i 2003. Da han ble pensjonert i 1974, flyttet han til Arizona og senere til Maine der han jobbet som lærer og lokalpolitiker.[23]

Doughertys søster hevdet i en artikkel i Modern Screen i 1952 at Dougherty var Monroes «første og kanskje største kjærlighet».[24] Året etter skrev Dougherty en artikkel for Photoplay, der han beskrev ekteskapet med Monroe som lykkelig. Dougherty hevdet imidlertid at han var glad for at han ikke hadde endt opp som «herr Monroe», men i stedet var i et ekteskap der han var «kapteinen» og hans kone var «styrmannen».[25] I bøkene The Secret Happiness of Marilyn Monroe og To Norma Jeane with Love, Jimmie hevdet Dougherty at han og Monroe var forelsket, men drømmen om stjernestatus lokket henne bort.

Dougherty døde 15. august 2005 i San Rafael i California av komplikasjoner som følge av leukemi.[23]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Dougherty, James (1992). The Secret Happiness of Marilyn Monroe. Buccaneer Books. ISBN 978-0899669083. 
  • Dougherty, Jim og Van Savage, Lc (2001). To Norma Jeane with Love, Jimmie. Beachhouse Books. ISBN 978-1888725513.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dougherty og Van Savage, s. 5
  2. ^ Dougherty og Van Savage, s. 7
  3. ^ Dougherty og Van Savage, s. 9
  4. ^ Spoto, s. 71
  5. ^ Dougherty og Van Savage, s. 14
  6. ^ Dougherty og Van Savage, s. 15
  7. ^ Spoto, s. 73
  8. ^ Guiles, s. 39
  9. ^ Guiles, s. 40
  10. ^ Spoto, s. 98
  11. ^ Dougherty og Van Savage, s. 71
  12. ^ Dougherty og Van Savage, s. 75-76
  13. ^ Dougherty og Van Savage, s. 101
  14. ^ Dougherty og Van Savage, s. 143
  15. ^ Guiles, s. 56-57
  16. ^ Dougherty og Van Savage, s. 161
  17. ^ Dougherty og Van Savage, s. 161 og 163
  18. ^ Dougherty og Van Savage, s. 164
  19. ^ Dougherty og Van Savage, s. 175
  20. ^ Dougherty og Van Savage, s. 1
  21. ^ Dougherty og Van Savage, s. 173
  22. ^ Dougherty og Van Savage, s. 174
  23. ^ a b «Monroe's first husband dies at 84». BBC NEWS. 18. august 2005. 
  24. ^ «The True Life Story of Marilyn Monroe», Modern Screen. Publisert desember 1952,
  25. ^ «Marilyn Monroe Was My Wife», Photoplay. Publisert mars 1953,

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dougherty, Jim og Van Savage, Lc (2001). To Norma Jeane with Love, Jimmie. Beachhouse Books. ISBN 978-1888725513.
  • Guiles, Fred Lawrence (1969). Norma Jean: The Life of Marilyn Monroe. McGraw-Hill. 
  • Spoto, Donald (1993). Marilyn Monroe: The Biography. HarperCollins. ISBN 978-0060179878. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]