James Barry Munnik Hertzog

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
James Barry Munnik Hertzog

James Barry Munnik Hertzog (født 3. april 1866 nær Wellington i Kappkolonien, død 21. november 1942 i Pretoria Unionen Sør-Afrika) var en boergeneral og statsminister i Sør-Afrika fra 1924 til 1939. Han oppmuntret til utvikling av afrikander–kulturen, fast bestemt på å beskytte afrikanderne fra britisk innflytelse.

Hertzog fikk sin jusgrad fra Victoria College i Stellenbosch i Kappkolonien og Universitetet i Amsterdam. Han hadde en juridisk praksis i Pretoria fra 1892 til 1895 da han ble utnevnt til Oranjefristatens høyesterett. Under boerkrigen mellom 1899 og 1902 ble han general og ble nestkommanderende i de militære styrkene til Oranjefristaten. Til tross for noen militære tilbakeslag, ble han kjent som en modig og ressursfull leder av geriljastyrkene som fortsatte å kjempe mot britene. Til slutt, etter å ha blitt overbevist om meningsløsheten i ytterligere blodbad, signerte han i mai 1902 Vereenigingavtalen.

Hertzog kastet seg ut i politikken som hovedorganisator av Orangia Unie Party. Orange River Colony fikk i 1907 selvstyre, og Hertzog sluttet seg til kabinettet som statsadvokat og utdanningsdirektør. Hans insistering på at nederlandsk samt engelsk skulle undervises i skolene møtte bitter motstand. Han ble utnevnt til justisminister i den nye nasjonen som ble dannet 31. mai 1910 kalt Unionen Sør-Afrika. Han fortsatte i embetet til 1912. Hans antagonisme til imperialismen og til statsminister Botha førte til ministerkrise. I 1913 ledet han utmeldelsen til de gamle boerne og den antiimperialistiske seksjonen fra South African Party.

Ved utbruddet av det sørafrikanske opprøret i 1914, holdt han seg nøytral og motsatte seg ingen av partene. I årene etter krigen, ledet han opposisjonen mot Jan Smuts.

I valget i 1924 beseiret hans Nasjonalistpartiet og overtok regjeringsansvaret. Nasjonalistpartiet og South African Party fusjonerte i 1934 til United Party.

Hertzog var republikkaner som talte sterkt for uavhengigheten til Sør–Afrika fra det britiske imperiet. Hans regjering godtok i 1931 Westminsterstatuttet, og etter at kong Edward VIII abdiserte som konge av Storbritannia (og dermed konge av Sør–Afrika), insisterte Hertzog på at Sør-Afrikas parlament skulle «godkjenne» denne avgjørelsen ved avstemning.

4. september 1939 nektet flertallet i United Party å akseptere Hertzogs standpunkt av nøytralitet i andre verdenskrig og avsatte ham til fordel for Smuts.