Jamaica-koalisjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jamaicas flagg.

Jamaica-koalisjon er en metafor for en politisk koalisjon mellom partier som forbindes med fargene sort, gul og grønn, som er fargene i Jamaicas flagg.

I Tyskland vil en koalisjon mellom CDU/CSU, FDP og De grønne, få et slikt tilnavn. Disse partiene forbindes med fargene sort, gul og grønn.[1] En Jamaica-koalisjon oppsto første gang i Tyskland i Saarland i 2009, under ledelse av CDUs Peter Müller.

Begrepets forhistorie[rediger | rediger kilde]

Da koalisjoner av CDU, FDP og De grønne, altså svart-gul-grønn, til å begynne med overhodet ble diskutert som en teoretisk mulighet (første gang dokumentert i forbindelse med lokalvalget i Bremen i 1991) var det opprinnelig under en annen merkelapp, nemlig «svart trafikklys» (tysk: schwarze Ampel, populært forkortet Schwampel). Dette fordi trafikklys-koalisjon i tysk «politisk fargelære» allerede var et etablert begrep, og på delstatsnivå en realitet allerede i 1990 i Brandenburg, altså en koalisjon av SPD, FDP og De grønne; rød-gul-grønn.

Det finnes belegg for at begrepet Jamaica-koalisjon ble benyttet i media så tidlig som 1994, men ennå på det tidspunkt var en slik koalisjon ikke stort mer enn en teoretisk mulighet på lokalt politisk nivå. Begrepet festet seg dermed ikke i alminnelig språkbruk, og ble fra tid til annen «oppfunnet på nytt» av politiske kommentatorer i forbindelse med spekulasjoner rundt valg.

Gjennomslag i almen språkbruk fra 2005[rediger | rediger kilde]

I forkant av forbundsdagsvalget i 2005, ble en Jamaica-koalisjon for første gang brakt på bane av kommentatorer i media som en mulighet på nasjonalt (føderalt) nivå. Virkelig alment kjent ble begrepet først på selve valgkvelden 18. september, da det ble benyttet gjentatte ganger av den statlige fjernsynskanalen ARDs kommentator.

Bakgrunnen var at det allerede i forkant av valget mer og mer hadde avtegnet seg et sannsynlig resultat der et valgforbund mellom Die Linkspartei og WASG (senere sammenslått til Die Linke i 2007) lå an til å få et antall mandater som ville resultere i at det ikke ville bli mulig å stable på bena et flertall for noen av de to etablerte koalisjonsalternativene (dvs. enten det sittende rød-grønne, eller det svart-gule som den borgerlige opposisjonen gikk til valg på). Valgresultatet bekreftet da også denne prognosen, men etter mange ukers forhandlinger som inneholdt diskusjoner om uortodokse koalisjonsvarianter som Jamaica- eller trafikklyskoalisjon, samt diverse annen tautrekking og taktiske manøvreringer, ble det til slutt dannet en storkoalisjon av CDU/CSU og SPD (svart-rød). Den 22. november, over 2 måneder etter forbundsdagsvalget, ble CDUs leder Angela Merkel av Forbundsdagens medlemmer valgt til ny regjeringssjef (forbundskansler).

Etter 2005 har begrepet Jamaica-koalisjon fått solid gjennomslag i Tyskland, og mer og mer fortrengt det eldre begrepet «svart trafikklys». Dette henger nok sammen med at «Jamaica»-begrepet kan tillegges en ekstra dimensjon, ved at det også spiller på at en slik koalisjon rent politisk har noe ikke bare utradisjonelt, men nærmest «eksotisk» ved seg. I tillegg kommer at det nettopp i Tyskland er nærliggende å assosiere de politiske partienes farger med nasjonalflagg. Den tyske Forbundsdagen besto gjennom mange år, helt fram til De grønnes inntreden i 1983, av kun 3 partigrupperinger: CDU/CSU, SPD og FDP, hvis partifarger er henholdsvis svart, rød og gul, altså fargene i Tysklands eget nasjonalflagg.

Hva reelle Jamaica-koalisjoner angår, ble altså den første og hittil eneste på delstatsnivå dannet i Saarland i 2009. Samtidig er dette bare andre gang at CDU og Grønne sitter i regjering sammen på delstatsnivå, etter at Hamburg fikk en svart-grønn regjering i 2008.

Utenfor Tyskland[rediger | rediger kilde]

Lignende koalisjoner (konservativt + liberalt + grønt) regjerer eller har regjert i Finland, Tsjekkia og Irland, men siden partiene i disse landene har andre partifarger, omtales de ikke som Jamaica-koalisjoner.

Jamaica, som har lånt navnet til denne konstellasjonen, finnes det for øvrig bare to partier og ingen koalisjoner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Die CDU hat sich selbst ein Bein gestellt». sueddeutsche.de (tysk). 2017. ISSN 0174-4917. Besøkt 10. november 2017.