Jegeredderkopper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Jaktedderkopper»)
Jegeredderkopper
Heteropoda venatoria
Nomenklatur
Sparassidae
Bertkau, 1872
Synonymi
Heteropodidae,
Eusparassidae
Populærnavn
jegeredderkopper
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseEdderkoppdyr
OrdenEdderkopper
Økologi
Antall arter: over 1000,
24 i Europa,
én i Norge[1]
Habitat: mellom vegetasjon, kommer ofte inn i hus
Utbredelse: finnes i alle verdensdeler
Inndelt i
  • Se systematisk inndeling

Jegeredderkopper, Sparassidae, er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. De store, brune edderkoppene som av og til kommer inn til landet med bananer og annet frukt tilhører gjerne denne familien.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Heteropoda maxima fra Laos kan være 30 centimeter mellom beina, og er verdens største edderkopp om man regner med beina

De fleste er store til meget store, langbeinte, ofte brune arter. Kroppen er tilsynelatende hårløs. Smaragdedderkopp (Micrommata virescens) er den eneste arten som forkommer utendørs i Norge, er umiskjennelig: hunnen er gressgrønn (eneste norske edderkopp bortsett fra hjulspinnere med denne fargen), hannen er olivengrønn, bakkroppen rød med to gule striper. Øynene står på to rader med fire i hver, og har gjerne en lys ring rundt hvert øye. De lange beina krummer alle forover, de to fremste parene er lengre enn de to bakerste.

Smaragdedderkopp er eneste art i Norge, her en hann

Levevis[rediger | rediger kilde]

De er nattaktive jegere som ikke bygger fangstnett. Noen av artene kommer ofte inn i hus, andre blir ofte importert til Europa med bananklaser. Noen arter har blitt spredt over store deler av verden med handelsvarer. De er ikke farlige for mennesker selv om bittet til de store artene kan være noe smertefullt og muligens forårsake forbigående opphovning, kvalme og svimmelhet. Imidlertid kan de ligne på de svært farlige, søramerikanske edderkoppene i slekten Phoneutria (Ctenidae).

Disse edderkoppene jakter på insekter, for eksempel kakerlakker, og regnes derfor å være nyttige. De store artene kan også ta små øgler. De kan bevege seg svært raskt i en mellomting mellom hopp og løping. De beveger seg lett både fremover, bakover og til sidene og er derfor vanskelige å fange.

Hunnene vokter over eggene sine som de gjerne bærer med seg i en sekk av silke, og er da svært aggressive.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Familien er utbredt i alle verdensdeler, men mest i tropiske og subtropiske områder. Særlig er det mange arter i Australia.

Systematisk inndeling / europeiske arter[rediger | rediger kilde]

Familien utbredelse

Familien blir delt inn i over 80 slekter, bare de som forekommer i Europa er nevnt under.

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mine edderkopper - Norsk artsliste (besøkt 10. april 2011)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Roberts, M.J. (1995) Spiders of Britain & Northern Europe. Harper Collins. ISBN 0-00-219981-5

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]