Jakobs protoevangelium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Marias fødsel. Giottos freske fra Capella degli Scrovegni.
Jakobs protoevangelium, ordet betyr «for-evangelium», skildrer særlig forhold som ligger foran Bibelens beretning: Jomfru Maria fødsel, foreldrene Anna og Joakims liv, og under som skjedde rundt Jesu fødsel

Jakobs protoevangelium eller Jakobs barneevangelium er et apokryft evangelium som forteller om under rundt Jesu fødsel, jomfru Marias fødsel og liv. Skriftet er den eldste kjente forekomsten av fortellingene om Anna, Marias mor og grunnlag for helgenlegendene knyttet til henne og til Maria, og har slik «hatt stor betydning i kirkehistorien».[1]

Evangeliet er antagelig skrevet mellom år 150 og 200. Det eldste kjente manuskriptet har tittelen Marias fødsel. Jakobs åpenbaring. Tittelen Jakobs protoevangelium ble etablert i løpet av 1500-tallet, i den latinske formen Protoevangelium Jacobi. Den Jakob det er tale om er Jesu bror, og han opptrer også som jeg-person i evangeliet.

Teksten består av 24 kapitler og en avslutning. De åtte første kapitlene skildrer Anna, Joakim og Marias fødsel. Den neste tredjedelen skildrer bebudelsen, budskapet til Josef, og deres familieetablering. Den tredje delen skildrer fødselen, Herodes' drap på guttebarn og under rundt dette.

Innholdet i dette skriftet, og i andre barndomsevangelier som Tomas' barneevangelium, ble på 700/800-tallet samlet i en utbrodert legendeform i Pseudo-Matteus’ evangelium.

En oversettelse av Einar Thomassen ble utgitt i samlingen Apokryfe evangelier i serien Verdens Hellige Skrifter i 2001.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fremstillingen og sitat i denne artikkelen er basert på Halvor Moxnes' innledning til Apokryfe evangelier, 2001