Jain prakrit

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Jain prākrit er en løselig benevnelse som brukes om språket i de kanoniske tekstene Jain Agamas i Jainismen. Jainismens eldste bevarte bøker er overlevert til oss i de folkelige dialektene (prākrit), i motsetning til sanskrit som var det klassiske standardspråket i den brahminske hinduismen. Språket i disse tekstene omfatter derfor en rekke beslektede dialekter innenfor den indoariske språkfamilien. Den mest utbredte av disse dialektene var ardhamagadhi, som på grunn av sin store utbredelse har blitt identifisert som den definitive formen for Prākrit. Andre dialekter var maharashtri og sauraseni.

Jainleksikonet Aabhidhan Rajendra Kosh, skrevet av Acharya Rajendrasuri, er en viktig kilde for forståelsen av Jain prākrit, sanskrit, og diverse tekniske jainbegreper på Jain prākrit.