Jafet Lindeberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lindeberg i 1905

Jafet Lindeberg (født 12. september 1873, død november 1962) kom fra gården Bankenes i Kvænangen. Han fant gull i Alaska, og var med på å grunnlegge byen Nome. Lindeberg ble i sin tid regnet som den rikeste nordmann i Amerika, men tapte stort ved børskrakket i 1929. Han fikk også sin venn Leonhard Seppala over i 1900, og Lindeberg forærte Seppala et hundespann.[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Krisehjelp[rediger | rediger kilde]

Høsten 1897 besluttet den amerikanske kongressen å sende hjelp til gullgraverne i Klondike i Canada. Gullrushet hadde tatt fullstendig av. Tusenvis av mennesker strømmet til området, og de fleste av dem var helt uvant med det harde klimaet.

Myndighetene fryktet en humanitær katastrofe med hungersnød, epidemier og lovløse tilstander. Det var vanskelig å få sendt forsyninger. Det ble derfor besluttet å hente rein og kyndige reinpassere fra Norge og frakte dem til Klondike. Rein var kjent som allsidige bruksdyr som kunne brukes til mat, klær og transport.

4. februar 1898 forlot Lindeberg Alta med båten «Manitoba» som hadde kurs for New York. Han hadde fått jobb som reinpasser. Ombord var 113 mennesker, 535 rein og 250 tonn reinlav.[2] Da han kom fram, viste det seg at krisen ikke ble så stor som fryktet, og Lindeberg ble løst fra sin kontrakt. De norske reinsdyrene skal ha gitt opphave til julenissens populærkulturelle reinsdyr.[3] Senere gjorde den norskættede juristen Gudbrand J. Lomen vellykket forsøk på reindrift ved Nome. Hans firma Lomen & Co (som Lindeberg deltok i) innførte reinsdyr fra Norge.[1]

Lindeberg med den amerikanske fotografen F. G. Carpenter

«De tre heldige svenskene»[rediger | rediger kilde]

På Sewardhalvøya ved Beringstredet traff han svenskene Erik Lindblom og John Brynteson, og de tre dannet det svært profittrike gruveselskapet Pioneer Mining Co.. De grunnla også gullgraverbyen Nome i Alaska (først kalt Anvil Creek),[2] hvor de senere gjorde de et stort gullfunn.

Ryktet om gullfunnet til «The Three Lucky Swedes» spredte seg som ild i tørt gress. Året etter ble Nome utsatt for et gullrush tilsvarende det i Klondike.

Lindeberg ble rik, men det oppsto mafiavirksomhet i området, og han ble forsøkt fratatt eiendommene sine. Han hadde imidlertid penger til å velge advokat fra øverste hylle, og fikk feltene tilbake gjennom høyesterett. Advokaten skal ha fått to bøtter med gull som honorar.[4]

Etterspill[rediger | rediger kilde]

Mange fra Troms og Finnmark deltok i gullrushet i Nome de første årene. Det var både deltakere fra Manitoba-ekspedisjonen og andre. Fra Skjervøy, Kvænangen og Alta dro om lag 50 personer på gullgraving. Mange vendte rike hjem.

I Nome står det en statue av Jafet Lindeberg og de to svenskene.

Lindeberg døde i San Francisco, i en alder av 89 år.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Kildal, Arne (1946): De gjorde Norge større. Bergen: Grieg.
  2. ^ a b http://nrk.no/kanal/nrk_p2/1.8058349 publisert på nett 31.mars 2013
  3. ^ http://www.altaposten.no/lokalt/nyheter/article505208.ece
  4. ^ Gullklump på utstilling, (Universitetet i Tromsø)