Jakob Velde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Jacob Staalesen Velde»)
Jakob Velde
Født18. apr. 1805[1]Rediger på Wikidata
Beitstad
Død14. juli 1877[1]Rediger på Wikidata (72 år)
Beitstad
BeskjeftigelsePolitiker, bonde, lærer Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Stortingsrepresentant
1848–1856; 1868–1873
ValgkretsNordre Trondhjems amt
Beitstads ordfører
1838–1841; 1846–1853; 1860–1867

Jakob Stålsen Velde (født 18. april 1805 i Beitstad i Nord-Trøndelag, død 14. juli 1877 samme sted) var en norsk lærer, gårdbruker og politiker. Han var stortingsmann for Nordre Trondhjems amt (Nord-Trøndelag) 1848–1856 og 1868–1873.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han ble født på Skjevikenget i Beitstad som sønn av farger og gårdbruker Stål Pedersen Kjeldseth og hustru Marit Jakobsdatter fra Utvik-Fætten. Han begynte å holde omgangsskole som 17-åring i 1821. Han krevde inn den såkalte skoletollen på korn på vegne av alle omgangsskolelærerne i bygden, i tillegg til å vaksinere skolebarn mot kopper. I 1831 tok læreren på bygdens fastskole avskjed, og Jacob ble beskikket som lærer av prost F.A. Widerøe, etter anbefaling fra sognepresten.[2]

Han giftet seg i 1832 med Johanna Sivertsdatter Malmo. De fikk 11 barn. Hennes søsken var selveiere eller inngifte på mange store gårdbruk. Hennes brorsønn var Sivert Malmo, handelsborger og ordfører i Steinkjer.[2]

Han kjøpte i 1835 halvparten av gården Ner-Velle like ved Vellamelen. Selger var Paul Sivertsen, sønn av Sivert Bratberg, som flyttet inn på kåret. Over gårdsplassen gikk veien til nabogården Øver-Velle, hvor ordfører og stortingsmann Ole Sivert Welde holdt hus. Jacob tok etternavnet Velde etter gården, og begynte å fornorske skrivemåten av fornavnet sitt til Jakob i 1850-årene. Skolebygningene var forfalne, så i 1837 fikk han også tillatelse til å flytte fastskolen til Ner-Velle. Jakob Velde utvidet i 1855 gårdsdriften ved å kjøpe plassen Råmmåaunet, som han drev som underbruk. Han flyttet også bygningene på Ner-Velle. Gården ble noe av et samlingspunkt i bygden som følge av skoleholdet og hans mange offentlige gjøremål.[2]

Etter formannskapslovene av 1837 ble Jakob Velde den første ordføreren i Beitstad 1838–1841, 1846–1853 og 1860–1867. Han var kasserer i Beitstaden sparebank (den senere Beitstad og Malm sparebank) 1860–1877, forlikskommissær og valgmann ved stortingsvalg. Velde var selv innvalgt på Stortinget fra Nordre Trondhjems amt 1848–1856 og 1868–1873, og hadde sitt lengste virke i Lagtinget, Stortingets desisjonskomité og Stortingets konstitusjonskomité, så han arbeidet i stor utstrekning med økonomiske spørsmål.[3] Han representerte i første rekke bøndene og fulgte fremfor noen Ole Gabriel Uelands linje. Etter mange år ute av Stortinget kom Velde tilbake i 1868, etter at dårlige avlinger hadde skapt misnøye med stortingsmann Ole Richter, som bøndene mente ikke var sparsom nok. Indherreds-Posten skrev om Jakob Velde at «man synes å ha gitt for tidlig slipp på ham som en såre innsiktsfull og dyktig mann, og for øvrig vel ansett».[2] Både Richter og Velde ble valgt, etter at Peder Strand Rygh døde samme år. Jakob Velde var mer moderat enn Ole Sivert Welde, og Jakob fikk av den grunn aldri Søren Jaabæks virkelige gunst, men de fulgte begge Ueland og senere Johan Sverdrup.[2][4] Jakob Velde pleide også et vennskap med Ingebrigt Sæther. I 1871 frabad han seg gjenvalg til Stortinget med henvisning til sin fremskredne alder.[2]

Velde ble funnet skikket til å fortsette som lærer etter skoleloven av 1860, som krevde seminarutdannede lærere, og fikk de beste anbefalinger fra skolekommisjonen i Beitstad. Han tok først avskjed i 1875, 70 år gammel.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 923[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f g Bartnes, Henrik (1969). «Jakob Velde». Det gamle Beitstaden. Kommune- og allmenhistorie 1837–1904. Beitstaden historielag. s. 570–586. 
  3. ^ Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 1, del 2: Biografier L–Ø samt tillæg. Kristiania. s. 923. 
  4. ^ Breida, Jan (1979). «Bondevenner i valkamp. Nordre og Søndre Trondhjems amt på ‘tvende veie’». I Slettan, Dagfinn og Try, Hans. Bondevenene. Jaabækrørsla 1865–1875. Oslo: Samlaget. s. 106–112. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata