Jacob Nicolai Wilse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jacob Nicolai Wilse
Jacob Nicolai Wilses grav ved Eidsberg kirke.

Jacob Nicolai Wilse (født 24. januar 1736 i Lemvig i Danmark, død 23. mai 1801 i Eidsberg i Eidsberg) var sogneprest i Spydeberg og Eidsberg. Han har skrevet topografiske verker med omfattende beskrivelser fra reiser i Norge på 1790-tallet. Wilse betegnes som Østfolds første betydelige kulturforsker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han avla teologisk embedseksamen ved Københavns Universitet i 1756 og deretter, befridd fra «academisk Tvang, men blot [av] Lyst og [ved] Leilighed», viet han seg til vitenskapene matematikk og fysikk. Han arbeidet som huslærer bla. hos den russiske ambassadøren i København og brukspatron Peder Mossencrone i Halden, fram til han i 1768 tok magistergrad i filosofi.

Wilse kom som sogneprest til Spydeberg i 1768. Her samlet han i ti år stoff som ble til «Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershus-Stift udi Norge, og i Anledning deraf adskillige Afhandlinger og Anmerkninger deels Norge i Almindelighed , deels dens Østre-Kant i Særdeleshed vedkommende, med nødvendige Kobbere og Bilager, efter 10 Aars egne Undersøgninger» Denne beskrivelsen inneholder en rekke forslag til forbedringer, blant et bibliotek. Wilse hadde selv en omfattende boksamling, og lånte ut bøker fra den.

Bokens siste kapittel inneholder hans visjon for fremtiden: Her skildres den lærde Philoneus (Wilses alter ego) som faller i søvn under en spasertur i Spydebergs «deylige» landskap. Han våkner da en gammel mann kommer ut av Mierskovkollen (= Mjærskogkollen) og byr ham drikke av et horn. Drikken fører ham direkte inn i en ikke tidsbestemt fremtid, der dyrket land i Spydeberg har økt, og flittige eremitter planter skog i Norges fjell. Philoneus ser et harmonisk samfunn der fornuft, flid og nøysomhet råder, syngende gjetere og nydyrkede marker. Noe har hendt, men ingenting sies om hva som har forårsaket endringen. Inne i Mjærskogkollen får han se medaljer, malerier og monumenter som beskriver edle tiltak: Grunnleggelsen av en fabrikk på et sted med rike forekomster av leire, og Charité-hus der fattiglemmer ble satt til spinning og fyrstikk-produksjon. Et motto er: «Hvo som har nok i det mindre, behøver ey det meere.»[1]

Hans «Meteorographia compendiosa» (1778) var et banebrytende for utviklingen av meteorologi som eget fagområde. I kompendieform formulerte han det første detaljerte system av symboler for å nedtegne været over en bestemt periode i tabellarisk form. En rekke statistiske størrelser kunne dermed bli nedtegnet og bearbeidet på en oversiktlig måte. Symbolene ble tatt i bruk i det aller første verdensomspennende observasjonsnettverket organisert av Societas Meteorologica Palatina i Mannheim. Spydeberg utgjorde en av nettverkets 39 stasjoner. På kurfyrsten av Pfalz' bekostning fikk han tilsendt to termometer, tre barometer og et deklinatorium (et instrument som måler retningen nord på magnetnålen i et kompass, og som viser svingninger i magnetfeltet). Fra 1783 meddelte han regelmessig værobservasjoner til selskapet i Mannheim.[2]

Han ble opptatt som «Medlem af det Kongelige Gøttingske Videnskabernes Selskab» i 1781 og som «Medlem af det Kongelige Norske i Trondhjem» i 1783, og som han selv skriver, ble han i 1784 «allenaadigst gratis aflagt med Character af Professore Theologiæ Extraordinario».

I 1785 ble han sogneprest i Eidsberg og gav ut «Topographisk beskrivelse af Edsberg præstegjeld» i 1791. Han fortsatte værobservasjonene der. Mot slutten av livet forberedte han et større verk om Norges klimatologi. Dette ble stående ufullført.[3]

Wilses reiseskildringer fra norske bygder ble først utgitt på tysk av Johann Bernoulli i Hamburg som en del av verket «Sammlung kurzer Reisebeschreibungen». Hele dette verket ble oversatt til dansk og utgitt på C. Poulsens Forlag i København i årene 1790-98, med tittelen «Reise-Iagttagelser i nogle af de nordiske Lande : med Hensigt til Folkenes og Landenes Kundskab».

I 1780 utga han en ordliste kalt «Norsk Ordbog eller Samling af norske Ord, i sær de som bruges i Egnen af Spydeberg».

Minnene fra Wilses tid er fortsatt tydelige på Spydeberg prestegård, hvor Wilses planter enda bugner. Mange av plantene fikk han gjennom brevveksling med den svenske botanikeren Linné.

Wilse ivret i mange år for et norsk universitet, og innkalte blant annet til et møte i Christiania i 1793 om saken, som ble en realitet ti år etter hans død.

Familieliv[rediger | rediger kilde]

I 1770 giftet han seg med Anna Cecilia Thorup og fikk åtte barn med henne. Hun døde i 1783, og han giftet seg så med Gurine Maria Morland. Han etterlot seg enken Johanne Marie (født Grøgaard) og elleve uforsørgede barn.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Wilse har en egen gate oppkalt etter seg i bydel St. Hanshaugen i Oslo, nemlig Wilses gate, og i Spydeberg, hvor det også er en Wilses gate. I Spydeberg er det også satt opp en byste av Wilse ved kommunehuset.

Wilses værsymboler er i nesten uendret form fortsatt i daglig bruk ved meteorologiske institutter over hele verden.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Wilse, Jacob Nicolaj, Topographisk beskrivelse af Edsberg præstegjeld
  • Trond Degnes, Gunnar Hasselgård, Arne Sandem, Gudrun Minda Sandem og Svein Østevik, «Østfolddomen», et festskrift i anledning Eidsberg kirkes 750 årsjubileum

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Anne Eriksen: Topografenes verden (s. 213-5), forlaget Pax, Oslo 2007, ISBN 978-82-530-2982-5
  2. ^ Marie-Theres Federhofer: "Om Jacob Wilses meteorologiske notasjonssystem
  3. ^ N.J.Nielsen (1896). «Videnskabernes literatur i det nittende aarhundrede. Meteorologi». Illustreret norsk literaturhistorie. Besøkt 17. januar 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Wikikilden: Jacob Nicolai Wilse – originaltekster av og om forfatteren