Jacob Lindboe
| Jacob Lindboe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. sep. 1843[1] Christiania | ||
| Død | 4. feb. 1902[1] (58 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist, dommer | ||
| Embete |
| ||
| Søsken | Axel H. Lindboe | ||
| Barn | Asbjørn Lindboe | ||
| Parti | Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening | ||
Jacob Albert Lindboe (født 3. september 1843 i Christiania, død 4. februar 1902) var en norsk jurist og politiker (V).
Bakgrunn og yrkeskarrière[rediger | rediger kilde]
Han ble født i Christiania som sønn av kjøpmann Jacob Wibe Lindboe (1803–1861) og Amalie Margrethe Oxholm (1815–1889), og ble farbror til skiløper Einar Lindboe (1876–1953), svigersønn av kjøpmann Anton Mathias Jenssen (1818–1895), svoger til kjøpmann Anton Jenssen (1850–1927) og svigerfar til direktør Leif J. Moltke-Hansen (1881–).
Jacob Lindboe hadde examen artium fra 1864 og juridisk embedseksamen fra 1867. I 1868 slo han seg ned i Trondhjem, og fra 1869 praktiserte han som overrettssakfører i byen. Lindboe ble senere utnevnt til sorenskriver på Nordmøre i 1891 og lagmann i Eidsivating og Frostating i 1892. Han var medstifter av Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i 1893 og frimurerlosjen St. Johanneslogen St. Olaf til det gjenreiste Tempel i Trondhjem i 1881.[2] I sistnevnte var han ordførende mester 1888–1891. Han bodde på Nidareid gård i Ila frem til 1899, da han flyttet tilbake til fødebyen.
Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]
Allerede i studietiden var Lindboe en sterk tilhenger av Johan Sverdrup og opposisjonen på Stortinget. Det vakte oppsikt i den konservative bastionen at Lindboe, som var inngift i Jenssen-familien og kom fra det høyere sosiale lag, sluttet opp om opposisjonspolitikken.[2] Han røk senere uklar med den konservative Jenssen-familien på grunn av politikk.[2][3] Lindboes kone ble eksempelvis nektet adgang til farens begravelse, fordi hun var gift med Lindboe.[4] Han var medstifter og første formann i den radikale velgerforeningen Thrøndernes Grundlovsforening, senere kjent som Trondheim Venstre, fra 1883.[2] De andre grunnleggerne var redaktør Henrik Severin Kjær, direktør Karl Gether Bomhoff, apoteker Johan Brun og kapellan J.B. Ebbesen.[4] I 1884 var Lindboe formann i Søndre Trondhjems Amts Fælles Venstreforening.
Ved dannelsen av Venstre som et landsdekkende parti i 1884, ble Lindboe innvalgt i partiets landsstyre med det nest høyeste stemmetallet, bare forbigått av Sverdrup. Under den senere partisplittelsen fulgte han «det rene Venstre», og ble sittende i landsstyet frem til 1889. Han var innvalgt på Stortinget fra Trondhjem og Levanger 1895–1900, og markerte seg først og fremst i nasjonale spørsmål, blant annet som saksordfører for loven om det rene flagget i både 1896 og 1898. Bjørnstjerne Bjørnson kalte ham visstnok «den rødglødende lagmand fra Trøndelagen».[2] Han gikk inn for allmenn stemmerett for begge kjønn, og ledet komiteen som behandlet forslaget til militær straffelov. Han var også med på å vedta den første loven om kremasjon i 1898, og ble etter eget ønske kremert etter sin død i 1902.[2] Han var medstifter av Norsk Kvinnesaksforening i 1884[5] og var styremedlem i Trondhjems Kvinnesaksforening fra starten i 1885.[6]
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
I 1958 ble Lagmann Lindboes vei på Byåsen i Trondheim oppkalt etter ham.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 550[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Kirkhusmo, Anders. «Jacob Lindboe». Norsk biografisk leksikon.
- ^ a b Brissach, Ingrid J. (3. desember 2008). ««Den rødglødende lagmand fra Trøndelagen»». Adresseavisen. Arkivert fra originalen 18. juni 2012. Besøkt 11. mars 2012.
- ^ a b Danielsen, Rolf (1997). Trondheims historie. "En exempelløs fremgang" : 1880-1920. Oslo: Universitetsforlaget. s. 44–45. ISBN 82-00-22859-2.
- ^ «Indbydelse til at indtræde i Norsk Kvindesags-Forening stiftet den 28de Juni 1884», Bergens Tidende, 18. november 1884
- ^ Marthe Lund Jensen: «Trondhjems Kvinnesaksforening» (s. 45–62). I «Fra veldedighet til kvinnesak». NTNU, 2015
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bjørnson, Bjørnstjerne (1902). «Der tabte vi en god Nordmand : Lagmand Jacob Lindboe». Norske Intelligenz-Seddeler (29).
- Lindboe, Asbjørn (1961). Lagmann Lindboe: en politikerprofil og noen tidsbilder fra 1880-1890 årene. Oslo: Tanums Forlag.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) Jacob Lindboe hos Virksomme ord
- (no) Jacob Lindboes privatarkiv finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket