Jacob Aars-Rynning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jacob Aars-Rynning
Født29. okt. 1907[1][2]Rediger på Wikidata
Lier[1]
Død30. mars 1975[2]Rediger på Wikidata (67 år)
BeskjeftigelseDommer Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
GravlagtVestre gravlund[2]

Jacob Aars-Rynning (født 29. oktober 1907 i Lier, død 30. mars 1975) var en norsk jurist som i november 1972 ble utnevnt av den franske og vesttyske regjering til 1. senatspresident i den internasjonalt etablerte og sammensatte Høyesterett for de tyske erstatningsoppgjør. Dette var en rett som holdt til i Herford, Westfalen fra 1949 til 1984. Retten dømte i stridigheter mellom personer som var blitt fratatt sine eiendeler mellom 30. januar 1933 og 8. mai 1945. Han hadde allerede fra 1958 vært rettspresident ved samme rett, utnevnt av den britiske og vesttyske regjering. Han var også dommer i internasjonale tvister.

Han ble student i 1926 og cand.jur. i 1931. Deretter hadde han kandidattjeneste ved Aker sorenskriverembete før han fra 1933 var dommerfullmektig. I 1936 fikk han jobb som sekretær i Justisdepartementet. Etter et år med studier i folkerett og sjørett i England i 1937 kom han tilbake til Oslo og ble dommerfullmektig i Oslo skifterett fra 1938.

Etter krigen ble han kontorsjef for den norske delegasjonen til United Maritime Authority i London og fra 1946 til 1949 avdelingssjef for The Norwegian Shipping and Trade Mission (Nortraship) i London. Samtidig var han også sjef for Norwegian National Office i London og norsk representant i UN War Crimes Commission. I 1949 ble han byråsjef i Justisdepartementet, og i 1951 lagdommer i Eidsivating.

Jacob Aars-Rynning var bidragsyter til den internasjonale domssamlingen Law Reports of Trials of War Criminals. Han var også medarbeider i The Norway Year Book og han utarbeidet den engelske versjon av Domstolene og rettspleien i Norge.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]