Jacint Verdaguer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jacint Verdaguer i Santaló
Jacint Verdaguer
Jacint Verdaguer i Santaló
Jacint Verdaguer-monument på Plaça de Mossèn Jacint Verdaguer i Barcelona
Født 17. mai 1845
Folgueroles, Katalonia, Spania
Død 10. juni 1902 (57 år)
Vallvidrera, Barcelona, Katalonia, Spania
Yrke lyriker, prest
Språk katalansk
Bevegelse Renaixença, romantikk
Påvirket av Frédéric Mistral
Påvirket Joan Maragall
Signatur
Jacint Verdaguer i Santalós signatur

Statue til minne om poeten på toppen av Mare de Déu del Mont

Jacint Verdaguer i Santaló (katalansk uttale: ʒəˈsim bərðəˈɣe) (født 17. mai 1845 i Folgueroles, Katalonia, død 10. juni 1902 i Vallvidrera (Barcelona), Katalonia) var en katalansk forfatter som regnes som regnes som en av største poetene innen katalansk litteratur og en fremtredende litterær figur innen Renaixença, en nasjonal vekkelsesbevegelse i den seine romantiske tidsperioden. Biskop Josep Torras i Bages, en av hovedfigurene innen katalansk nasjonalisme, kalt ham "prinsen blant Katalonias poeter". Han var også kjent som mossèn Cinto Verdaguer, fordi han også var prest.

Liv[rediger | rediger kilde]

He ble født i Folgueroles, en by på Vic-sletten, i comarcaen Osona. Faren var Josep Verdaguer i Ordeix (Tavèrnoles, 1817 – Folgueroles, 1876) og moren var Josepa Santaló i Planes (Folgueroles, 1819–1871). Han var det tredje av åtte barn, hvor bare tre overlede. Elleve år gammel, i 1856, begynte ham på presteseminaret i Vic. Inntil da hadde han hatt samme oppvekst som andre barn på stedet. Anekdotene som ble fortalt om ham forteller at han skilte seg ut fra sine jevnaldrende med sin intelligens, skarpsindighet og mot. I tillegg hadde han en sunn hudfarge. Han viste en normalt balansert medfølelse uten noen tilsynelatende religiøse tilbøyeligheter.

I 1863, da han var 18, begynte han å arbeide som en lærer for en familie i Can Tona (hvor han også hjalp til på bondegården), mens han fortsatte å studere. Can Tona er i kommunedistriktet Sant Martí de Riudeperes, som i dag er Calldetenes. I 1865, deltok han i Barcelonas Jocs Florals som var poesikonkurranser og vant fire priser. Det neste året vant han to priser i samme konkurransen.

24. september 1870, ble han ordinert til prest av biskop Lluís Jordà i Vic, og i oktober samme år, holdt han sin første messe i Sant Jordi-ermitasjen. Den neste dagen holdt han sin andre messe i Sant Francesc-ermitasjen nær Vic. I 1871 døde hans mor 52 år gammel. 1. september samme år ble han utnevnt til biskop koadjutor i Vinyoles d'Orís og tre dager seinere ble han innsatt.

I 1873 utga Verdaguer Passió de Nostre Senyor Jesucrist (Pasjon for Vår herre Jesus kristus). Han forlot Vinyoles d'Orís av helsemessige grunner og reiste til Vic. Han reiste på en tur til Roussillon og så Canigou, kanskje for første gang. I desember sluttet han seg til Companyia Transatlàntica som en kapellan fordi sjøluften skulle være godt for helsen hans; han gikk ombord i Cádiz med kurs for Havana.

I 1876 døde faren hans 65 år gammel. Ombord i "Ciudad Condal" på tilbakereisen fra Cuba fullførte Jacint Verdaguer sitt episke dikt L’Atlàntida. I november ble han almissekapellan ved slottet til Markien av Comillas.

I 1877, da han var 32, og hadde vendt tilbake fra reisen sin, ga juryen ved Jocs Florals ham en spesialprisen Diputation av Barcelona for L'Atlàntida. Nå hadde han oppnådd anerkjennelse som en poet.

I 1878 reiste han til Roma, hvor han fikk audiens hos pave Leo XIII. De snakket om Verdaguers dikt L'Atlàntida. I 1880, da han vant tre priser ved Jocs Florals, ble han utnevnt til Mestre en Gai Saber. Samme år utga han boken Montserrat.

I 1883 utga han Oda a Barcelona (Ode til Barcelona), og bystyret i Barcelona fikk trykket 100 000 eksemplarer. 39 år gammel reiste Verdaguer til Paris, Sveits, Tyskland og Russland. 21. mars 1886, 41 år gammel, kronet biskop Morgades han til Katalonias poet i klosteret Ripoll. Han utga det episke diktet Canigó og gjorde en pilegrimsferd til Det hellige land.

I 1893 etter kontroverser over deler av hans arbeid som prest, forlot han posten som almissekapellan i palasset til markien av Comillas. Publiseringen av trilogien Jesús Infant ble fullført, og han ble overført til tempelet la Gleva. For en periode, var han fratatt rettighetene som prest, selv om disse etterhvert ble gitt tilbake. I 1894 ble bøkene Roser de tot l'any og Veus del bon pastor utgitt. 31. mars forlot han tempelet la Gleva.

Den 17. mai 1902, på sin 57. fødselsdag, flyttet han fra sitt hjem i Carrer Aragó, 235 i Barcelona til landstedet kjent som Vil·la Joana, i Vallvidrera (Barcelona), hvor han håpet å få en god rekonvalesenstid. Den 10. juni døde han i Vil·la Joana. Nå er huset omgjort til et museum, som tar imot besøkende.

Verdaguer er begravet i Sud-Oest Montjuïc-kirkegården i Barcelona.

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Verdaguer av Ramon Casas (MNAC).

Den maleriske kantaten Atlàntida, komponert av Manuel de Falla og fullført etter de Fallas død av Ernesto Halffter, er basert på Verdaguers L'Atlàntida. Manuel de Falla anså at dette storskala orkesterverket var det viktigste av alle hans verk.

Noen av hans korte dikt er velkjent som sanger i Katalonia, spesielt L'Emigrant ("Søte Katalonia, landet i mitt hjerte...").

Verdaguers verk er samlet på engelsk i Selected Poems of Jacint Verdaguer: A Bilingual Edition, redigert og oversatt av Ronald Puppo, med en introduksjon av Ramon Pinyol ved Torrents, University of Chicago Press, 2007.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori: Jacint Verdaguer – bilder, video eller lyd