Jüdischer Friedhof Berlin-Weißensee
| Jüdischer Friedhof Berlin-Weißensee | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Tyskland | ||
| Grunnlagt | 1880 | ||
| Postnummer | 13088 | ||
| Areal | 100 hektar | ||
| Nettside | jewish-cemetery-weissensee | ||
 Jüdischer Friedhof Berlin-Weißensee 52°32′41″N 13°27′30″Ø | |||
Jüdischer Friedhof Berlin-Weißensee (Den jødiske gravlunden i Weissensee) er en jødisk gravlund i Weissensee, Berlin, som ble åpnet i 1880. Det er den største jødiske gravlund i Vest-Europa og en rekke fremtredende forfattere og andre kjente personer hviler her.
Gravene er ordnet i 120 felter som har strenge geometriske former. Hovedinngangen ligger ved enden av Herbert-Baum-Straße. En ekstra inngang i Lichtenberger Straße (den nåværende Indira-Gandhi-Straße) som ble åpnet i 1924, er idag stengt. Det befinner seg 150 000 graver på gravlunden. Det står store trær på større deler av området, og mange gravfelter er overvokst med eføy.
Det jødiske trossamfunnet og byen Berlin har foreslått at gravlunden opptas på UNESCOs liste over verdens kulturarv.
Historie[rediger | rediger kilde]
I annen halvdel av det 19. århundre viste seg at på grunn av det jødiske trossamfunnets sterke vekst ville gravlunden i Schönhauser Allee, som det jødiske trossamfunnet hadde brukt siden 1827, snart være fullt belagt. Trossamfunnet kjøpte derfor en 42 hektar stor eiendom i den daværende forstaden Weissensee. En arkitektkonkurranse fra 1876 bragte ingen tilfredsstillende resultater, og planene måtte omarbeides flere ganger, før arkitekten Hugo Licht fikk oppdraget å utforme gravlunden. Lichts planer omfattet en totalplan for gravlunden samt en rekke bygninger, mur og inngangsport. Arbeidene med gravlunden begynte i 1879, og året etter kunne den åpnes.
I begynnelsen var det kun enkle graver, men fort oppstod det også praktgraver for byens velhavende jøder.
Omkring 1900 hadde gravlunden et areal på over 400 000 m².
I nærheten av den stengte inngangen i Indira-Gandhi-Straße ble det ved slutten av første verdenskrig omkring 1917/18 anlagt et eget æresfelt for falne jødiske soldater.
Under den kalde krigen lå gravlunden i Øst-Berlin, og ble neglisjert av regimet, slik at den forfalt. Kommunistene planla å bygge en motorvei tvers gjennom gravlunden i 1970, for å knytte Michelangelostraße sammen med Hansastraße. Takket være protester fra vest og fra jødiske organisasjoner fikk gravlunden være i fred.
I nærheten av inngangen er det senere bygget et minnesmerke for nazistenes jødeforfølgelser.
Betydningsfulle personligheter som er begravet på gravlunden[rediger | rediger kilde]
- Hermann Aron, forsker, oppfinner og forretningsmann
- Sigmund Aschrott, kjøpmann, forlegger og byplanlegger
- Leo Baeck, rabbiner
- Hermann Cohen, filosof
- Jean Dufresne, sjakkspiller og -forfatter fra Berlin
- Samuel Fischer, forlegger, grunnlegger av S. Fischer Verlag
- Albert Fraenkel, medisiner
- Karl Emil Franzos, forfatter
- Josef Garbáty, sigarettfabrikant
- Eugen Goldstein, fysiker
- Moritz Heimann, forfatter og journalist
- Stefan Heym, forfatter og politiker
- Max Hirsch, politiker
- Berthold Kempinski, vinhandler og navngiver til hotellkjeden Kempinski
- Berthold Lasker, sjakkspiller og bror av Emanuel Lasker
- Alfred Lemm, essayist og forfatter
- Louis Lewandowski, komponist og kordirigent
- Lina Morgenstern, forfatter, kvinnesakskvinne og sosialaktivist, kjent som «suppe-Lina»
- Rudolf Mosse, avisforlegger
- Martin Philippson, historiker
- Martin Riesenburger, rabbiner
- Josef Schwarz, sanger
- Lesser Ury, maler og grafiker
- Hermann Tietz, varehusgrunnlegger
- Gotthilf Weisstein, forfatter og journalist
- Theodor Wolff, forfatter og journalist
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Alfred Etzold, Joachim Fait, Peter Kirchner, Heinz Knobloch: Die jüdischen Friedhöfe in Berlin. Henschel Verlag Berlin 1991, ISBN 3-362-00557-8
- Klaus Konrad Weber, Peter Güttler, Ditta Ahmadi (red.): Berlin und seine Bauten. Teil X Band A: Anlagen und Bauten für die Versorgung (3) Bestattungswesen. Verlag von Wilhelm Ernst & Sohn, Berlin 1981, ISBN 3-433-00890-6
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Jüdischer Friedhof Berlin-Weißensee – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Jüdischer Friedhof Berlin-Weißensee – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- „Verfall oder Welterbe - Größter jüdischer Friedhof Europas wird 125“
