Jørgen Løvland
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jørgen Gunnarson Løvland (født 3. februar 1848, død 1922), enkelte ganger omtalt som Jøren Gunnarsson Lauvland, var norsk lærerutdannet redaktør og politiker. Løvland var bondesønn fra Evje i Setesdal i Aust-Agder, født på gården Lauvland. Løvland var sentral under unionsoppløsningen i 1905, og ble Norges første utenriksminister. Politisk hørte han til partiet Venstre. Han var også opptatt av norskdom og av målsak.
- 1865 avgangseksamen fra Holt seminarium (lærerskolen Christianssands Stifts Seminarium på Holt i Aust-Agder )
- Lærer og redaktør i Kristiansand fra 1866 til 1885.
- Stortingsrepresentant fra 1886 til 1888, fra 1892 til 1897 og fra 1913 til 1915.
- Odelstingspresident fra 1892 til 1897.
- Arbeidsminister, sjef for Departementet for de offentlige arbeider, fra 17. februar 1898 til 22. oktober 1903. Fra 1. mars 1899 til 15. juni 1900 i statsrådsavdelingen i Stockholm.
- Formann i Den Norske Nobelkomité fra 1901 til 1922.
- Norges statsminister i Stockholm og leder for den norske statsrådsdelegasjonen i Stockholm fra 11. mars 1905 til 7. juni 1905.
- Fungerende utenriksminister i Christian Michelsens regjering fra 15. juni 1905 til 27. november 1905.
- Utenriksminister, minister for de udenrigske Anliggender, fra 27. november 1905 til 19. mars 1908.
- Statsminister fra 28. oktober 1907 til 18. mars 1908.
- Leder i Noregs Mållag fra 1909 til 1912.
- Fra 1910 til 1913 leder for en kommisjon som skulle greie ut spørsmål om revisjon av matrikkellovgivningen og en særskilt skatt for verdistigning av grunn.
- Stortingspresident fra 1913 til 1915.
- Kirke- og undervisingsminister, i Gunnar Knudsens andre regjering, fra 26. oktober 1915 til 21. juni 1920.
- 7. juni 1928 ble det avduket en byste av Løvland i «æreslunden» på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Noregs Mållag med venner satte opp dette minnet.
- En gate i Oslo er oppkalt etter ham; Jørgen Løvlands gate.
| Forgjenger: Magnus Halvorsen, Wollert Konow (SB) Jens K. M. Bratlie |
Stortingspresident |
Etterfølger: Johan Ludwig Mowinckel, Ivar P. Tveiten F. A. Martin Olsen Nalum |
Frederik Stang (1873–80) | Christian August Selmer (1880–84) | Christian Homann Schweigaard (1884) | Johan Sverdrup (1884–89) | Emil Stang d.e. (1889–91) | Johannes Steen (1891–93) | E. Stang (1893–95) | Francis Hagerup (1895–98) | Steen (1898–1902) | Otto Albert Blehr (1902–03) | Hagerup (1903–05) | Christian Michelsen (1905–07) | Jørgen Løvland (1907–08) | Gunnar Knudsen (1908–10) | Wollert Konow (1910–12) | Jens Bratlie (1912–13) | Knudsen (1913–20) | Otto Bahr Halvorsen (1920–21) | Blehr (1921–23) | Halvorsen (1923) | Abraham Berge (1923–24) | Johan Ludwig Mowinckel (1924–26) | Ivar Lykke (1926–28) | Christopher Hornsrud (1928) | Mowinckel (1928–31) | Peder Kolstad (1931–32) | Jens Hundseid (1932–33) | Mowinckel (1933–35) | Johan Nygaardsvold (1935–)
Peder Anker (1814–22) | Mathias Sommerhielm (1822–27) | Poul Christian Holst (1827) | Jørgen Herman Vogt (1827–28) | Severin Løvenskiold (1828–41) | Frederik Due (1841–58) | Georg Sibbern (1858–71) | Otto Richard Kierulf (1871–84) | Wolfgang Wenzel Haffner (1884) | Carl Otto Løvenskiold (1884) | Ole Richter (1884–88) | Jacob Stang (1888–89) | Gregers Gram (1889–91) | Otto Albert Blehr (1891–93) | Gram (1893–98) | Blehr (1898–1902) | Ole Anton Qvam (1902–03) | Sigurd Ibsen (1903–05) | Jørgen Løvland (1905)
Jørgen Løvland (190508) | Wilhelm Christopher Christophersen (1908–10) | Johannes Irgens (1910–13) | Nils Claus Ihlen (1913–20) | Christian Fredrik Michelet (1920–21) | Arnold Christopher Ræstad (1921–22) | Johan Ludwig Mowinckel (1922–23) | Michelet (1923–24) | Mowinckel (1924–26) | Ivar Lykke (1926–28) | Edvard Bull (1928) | Mowinckel (1928–31) | Birger Braadland (1931–33) | Mowinckel (1933–35) | Halvdan Koht (1935–40) | Trygve Lie (1940–) |
Forbedringspotensial: Denne artikkelen har forbedringspotensial. I en leksikonartikkel bør livsløpet beskrives i hele setninger, og ikke som en punktvis CV
