Jørg Westermann
| Jørg Westermann | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1956 | ||
| Beskjeftigelse | Ingeniør | ||
Jørg Westermann (født 1956) er en tysk ingeniør og jernbaneekspert. Westermann har ledet selskapet Norsk Bane[1] siden 1991.
Westermann arbeider for utbygging av jernbanenettet i Sør-Norge.[1] Gjennom 25 år har Westermann argumentert mot Jernbaneverket om utbyggingsstrategi for jernbanen i Norge.[2] Westermann vil ikke bare bygge ut høyhastighetsbane rundt storbyene, han vil også avskaffe store deler av flytrafikken i Sør-Norge ved å bygge et lyntognett.[1] Westermann hevder at et slikt lyntognett vil gå med overskudd.
Westermanns premisser for utbygging[rediger | rediger kilde]
Stortinget har flere ganger gitt støtte til utredning av lyntognettet.[trenger referanse] Westermann ser som forutsetninger for å få et lønnsomt lyntognett:[trenger referanse]
- Høy fart - gjerne 300 km/t
- Mange stasjoner - gjerne én stasjon for hver annen mil.
- Varierende stoppmønster - småstasjoner med stopp bare for hvert annet eller tredje tog
- Få tunneler - i trasékart med nøyaktighet nesten på meteren har Westermann få, kostbare tunneler.
- Godstrafikk - i perioder av døgnet med lav persontrafikk forutsetter Westermann at linjene brukes til gods.
- InterCity-trafikk - Westermann mener at lyntognettet også dekker InterCity-trafikkens behov
- Forbikjøringsspor - fire spor på stasjonene, slik at raske direktetog kan passere godstog og tog som skal stoppe
- Sammenhengende utbygging - hele strekninger bygges ut i nye traseer over få år, mens Jernbaneverket ofte deler opp strekninger i korte parseller som planlegges bygget ut over tiår
- Høyere billettpriser - Westermann mener man kan ta høyere pris enn flyene gjør i dag, fordi toget tar deg fra sentrum til sentrum,
- Færre flyavganger - Westermann tar utgangspunkt i at flytilbudet vil svekkes når flere reiser med lyntog
Traseer[rediger | rediger kilde]
Westermanns forslag til lyntognett:
- Haukelibanen - Westermann vil spare store beløp på å ha felles trasé over Hardangervidda for de to linjene til Sørvestlandet. Slik får nettet også betjent Haugesund, og reiser Bergen-Stavanger blir mulig via Rogalinken.
- Dovrenettet - Westermann vil gå via Gudbrandsdalen, med sidebane til Ålesund via Vestnes. Dessuten vil han lage en ringløsning ved Mjøsa, slik at annethvert tog fra Oslo går via Gjøvik i stedet for Hamar. En planlagt avgrening fra Harestua mot Hønefoss reduserer reisetiden Oslo-Hønefoss og kan erstatte Ringeriksbanen.
- Oslo-Kristiansand - Westermann vil at mange av lyntogene skal gå via Haukelibanen til Notodden før Grenland.
- Oslo-Stockholm - siden 2010 har Westermann vært engasjert av Østlands-kommuner for å utrede traseer via Indre Østfold, Aurskog-Høland og Hedmark, han har ikke konkludert angående trasé ennå.
- Oslo-København - Westermann har ikke engasjert seg i å bygge lyntog mot kontinentet.
Utkantstrøkene mellom de store byene i Sør-Norge får jernbanestasjoner i Westermanns lyntognett,[trenger referanse] med reisetid til de store byene på 1 time i stedet for 3-4 timer.
Norsk Bane[rediger | rediger kilde]
På 1990-tallet jobbet Westermann spesielt med å utrede Haukelinettet. Fra årtusenskiftet og framover arbeidet han spesielt med å utrede delstrekninger i Dovrenettet, mens han senere har brukt mest tid på Oslo-Stockholm. I mange år samarbeidet Norsk Bane med konsulenter i Deutsche Bahn. I 2012 ble samarbeidet mellom Norsk Bane og Deutsche Bahn avsluttet.[trenger referanse]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c «Norsk Bane: Lyntog er lønnsomt». NRK (norsk). 20.10.2014. Besøkt 8. februar 2017.
- ^ «Høyhastighetsmandatet: – Et paradoksalt mandat». Tu.no (norsk). 19. februar 2010. Besøkt 8. februar 2017.