Jóhanna Sigurðardóttir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jóhanna Sigurðardóttir
Født4. okt. 1942[1][2]Rediger på Wikidata (81 år)
Reykjavík (Kongeriket Island)[3]
BeskjeftigelsePolitiker, kabinpersonale Rediger på Wikidata
Utdannet vedCommercial College of Iceland
EktefelleJónína Leósdóttir
PartiSamfylkingin (2000–)
Alþýðuflokkurinn (–1994)
Þjóðvaki (19942000)
NasjonalitetIsland
Nettstedwww.althingi.is/johanna/ Rediger på Wikidata
Islands statsminister
2009–2013
ForgjengerGeir H. Haarde
EtterfølgerSigmundur Davíð Gunnlaugsson
Islands sosial- og trygghetsminister
2007–2009
ForgjengerMagnús Stefánsson
EtterfølgerÁsta Ragnheiður Jóhannesdóttir
Islands sosial- og trygghetsminister
1987–1994
EtterfølgerPáll Pétursson

Jóhanna Sigurðardóttir (IPA: [jouːhanːa 'sɪːɣʏrðartouʰtɪr]) (født 4. oktober 1942 i Reykjavík) er en islandsk politiker og representerer det sosialdemokratiske partiet Samfylkingin. Hun tok over etter Geir H. Haarde som Islands statsminister den 1. februar 2009.[4] Det var imidlertid forventet at hun skulle bli offisielt utnevnt et par dager tidligere, men forhandlingene trakk ut.[5][6][7] Den 23. mai 2013 ble hun avløst av Sigmundur Davíð Gunnlaugsson.

Hun har vært medlem av Alltinget siden 1978, og var sosialminister fra 1987 til 1994. Hun var på nytt sosialminister fra 24. mai 2007 inntil hun ble statsminister. 28. mars 2009 ble hun valgt som partileder for Samfylkingin. 25. april ble det gjennomført ekstraordinært valg på Island, som følge av finanskrisen og Sigurðardóttir ledet Samfylkingin til deres største valgseier noen sinne. Partiet ble det største med nesten 30 % oppslutning.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jóhanna ble født i Reykjavík, og studerte ved Verzlunarskóli Íslands, en privat videregående skole. Etter bestått eksamen i 1960 ble Jóhanna ansatt som flyvertinne (og senere kontoransatt) i Loftleiðir, forgjengeren til Icelandair. Hun var tidlig aktiv i fagforeningen, og ledet Islands kabinansattes forening i 1966 og 1969, og Foreningen for tidligere flyvertinner (Svölurnar) i 1975. I 1969 ledet hun den første streiken som islandske flyvertinner har gjennomført.[8] Hun var også styremedlem i Næringsansattes union fra 1975 til 1983.[9]

Jóhanna Sigurðardóttir var gift med Þorvaldur Steinar Jóhannesson og har to sønner med ham (født 1972 og 1977). De ble senere skilt. I 2002 inngikk hun homofilt partnerskap med forfatteren Jónína Leósdóttir (født 1954)[9] og etter en lovendring i 2010 som åpnet for likekjønnede ekteskap, giftet de seg 27. juni.[10]

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Hun ble valgt inn i Alltinget i 1978 for Alþýðuflokkurinn (som senere ble til Samfylkingin), og nøt tidlig suksess som alltingsrepresentant. Hun var visepresident i Alltinget i 1979 og 19831984. Hun ble valgt til nestleder i Alþýðuflokkurinn i 1984, og satt i denne stillingen inntil 1993. Jóhanna var også sosialminister i fire forskjellige regjeringer mellom 1987 og 1994.[9] I 1994 til 1998 var hun medlem av Þjóðvaki, som var en utbrytergruppe av Alþýðuflokkurinn. Disse to partiene ble forent som Samfylkingin i 1998. Jóhanna ble på nytt sosialminister etter alltingsvalget 2007, da Sjálfstæðisflokkurinn og Samfylkingin inngikk i en ny koalisjon under Geir H. Haarde.

Statsminister[rediger | rediger kilde]

Den 26. januar 2009 trakk statsministeren Haarde seg, og leverte sin avskjedssøknad til president Ólafur Ragnar Grímsson. Avgjørelsen ble tatt etter seksten ukers protester mot regjeringens håndtering av finanskrisen. Haarde hevdet imidlertid at regjeringen hadde kollapset grunnet krav fra Samfylkingin om å få lede regjeringen.[11] Presidenten gav regjeringsoppdraget til Samfylkingin og Vinstri hreyfingin – grænt framboð, som vil bli støttet av Framsóknarflokkurinn. Sigurðardóttir ble raskt fremmet som en klar favoritt til å overta vervet som statsminister grunnet hennes høye popularitet i befolkningen, spesielt etter at Ingibjörg Sólrún Gísladóttir avslo å bli ny statsminister.[12] Sigurðardóttir og hennes regjering ble offisielt innsatt søndag 1. februar 2009, én dag på etterskudd.[13]

Hun er Islands første kvinnelige statsminister, og den første åpent homofile regjeringssjefen i verden.[7] Jóhanna Sigurðardóttirs seksualitet har aldri vært et tema i islandsk politikk, hvor hun er best kjent for sitatet «min tid vil komme» («Minn tími mun koma»).

Ved alltingsvalget 25. april 2009 fikk den sittende regjeringen fornyet tillit, og Jóhanna Sigurðardóttir kunne dermed fortsette som statsminister med et flertall i Alltinget bak seg.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id sigurdardottir-johanna, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ FemBio-Datenbank, oppført som Johanna Sigurdardottir, FemBio-ID 31275, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Øyvind Ludt: Hun tar over Island (TV 2 Nettavisen), 1. februar 2009
  5. ^ Sigurdardóttir Ready to Become Iceland's PM Arkivert 14. januar 2010 hos Wayback Machine. (IcelandReview), 27. januar 2008
  6. ^ Jóhanna Sigurðardóttir verður nýggjur íslendskur forsætismálaráðharri[død lenke] (Kringvarp Føroya), 28. januar 2009
  7. ^ a b David Byers: Johanna Sigurdardottir, world's first openly gay leader, to take power in Iceland (TimesOnline), 29. januar 2009
  8. ^ VG7 - Hennes tid er kommet, 15. februar 2009
  9. ^ a b c CV hos sosialdepartementet Arkivert 31. januar 2009 hos Wayback Machine.
  10. ^ Islands statsminister i likekjønnet ekteskap
  11. ^ Prime Minister Formally Tenders Government's Resignation, 26. januar 2009
  12. ^ Gro Rognmo: Sosialdemokratene danner ny regjering på Island (Dagbladet), 27. januar 2009
  13. ^ No new Icelandic government this weekend Arkivert 13. mai 2012 hos Wayback Machine. (IceNews), 31. januar 2009

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Geir H. Haarde 
Islands statsminister
(2009–2013)
Etterfølger:
 Sigmundur Davíð Gunnlaugsson 
Forgjenger:
 Magnús Stefánsson 
Islands sosial- og trygghetsminister
Etterfølger:
 Ásta Ragnheiður Jóhannesdóttir 
Forgjenger:
 Ingen 
Islands sosial- og trygghetsminister
Etterfølger:
 Páll Pétursson