Jærlandskap

Fra Obrestad fyr og nordover,(utsnitt av maleri fra 2005)

Jærlandskapet er en fellesbeslkrivelse av landskapet mellom Tungenes fyr og Ogna, med høydedragene innafor (Høgjæren).

Primært består landet av en stor sluttmorene fra siste istiden, som fortsetter ut i havet. Denne ligger delvis på grunnfjell ( hovedsakelig gneis og granitt), og dels på gammel havbunn fra eldre geologiske perioder som er blitt til skifer og noe sandstein. Nedbrytningen av havbunnsbergartene har bidradd til at jordsmonnet er fruktbart, tross flekkvis tynt humuslag. Det rike jordsmonnet fortsetter nord- og østover til øyene i Boknafjorden, der jordbruksvilkårene også er gode, til granitten overtar.

Morenelaget er så tykt, at bare få fjellknauser stikker over sanden før en er kommet noen kilometer inn fra kysten. Morenelaget inneholder mange steder større og mindre steiner. Disse har i alle år hatt en tendens til å bevege seg oppover. Åkerbruket har derfor alltid også innebåret plukking og fjerning av stein, noe de mange steingjerdene fortsatt vitner om. Steinene er dels flyttet langveis fra, og dels sprengt ut av de lokale gneis- og skiferlagene.

For å holde tritt med steinveksten, har jærbuene alltid vært oppmerksomme på nyvinninger som kunne lette arbeidet. Utvikling og produksjon av landbruksmaskiner er derfor en del av bildet.

Strandsonen varierer fra lyse sandstrender med fin sand, til steinhauger som havet kverner på til rullestein. Med vid horisont og lys som blir filtrert og reflektert av havet, har mange kunstnere gjennom årene latt seg friste til å lage jærmalerier.

Jordbruksområdet er fra et par hundre meter fra stranden, og innover mot Høgjæren, der terreng og jordsmonn er mest egnet til utmarksbeite, med fruktbare små dalfører på innsiden.

Det er dette terrenget Arne Garborg så for sitt indre blikk, da han skrev innledningen til diktsyklusen Haugtussa med: «Til deg, du hei med bleike myr og bukkeblad»