Ján Ursíny
| Ján Ursíny | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. okt. 1896[1] Rakša | ||
| Død | 8. jan. 1972[1] (75 år) Rakša | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete | |||
| Parti | Republikánská strana zemědělského a malorolnického lidu | ||
| Nasjonalitet | Tsjekkoslovakia | ||
| Utmerkelser | T.G. Masaryks orden (1992)[2] Řád Slovenského národního povstání (1945) Storkors av Ordenen Polonia Restituta (1947) | ||
Ján Ursíny (født 11. oktober 1896 i Rakša, død 8. januar 1972 samme sted) var en slovakisk politiker. Han var medlem av Det slovakiske nasjonalråd under oppstanden mot den slovakiske marionettstaten under den tyske okkupasjonen. Etter andre verdenskrig var han en av grunnleggerne av Det demokratiske parti og var visestatsminister i Tsjekkoslovakia. Han ble fengslet da kommunistenes tok makten i 1948.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Ursíny kom fra en bondefamilie og i mellomkrigstidens Tsjekkoslovakia var engasjerte han seg i bondebevegelsen, blant annet ved samvirkeorganisering og etablering av kredittinstitusjoner for landbruket.[3] Han var i flere år leder i bøndenes sparebank i Bratislava.
Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Etter at Tsjekkoslovakia ble besatt av Tyskland, og Slovakia ble organisert som en nominelt selvstendig stat under ledelse av Jozef Tiso, ble Ursíny presset ut av bankledelsen. I 1943 deltok Ursíny i stiftelsen av Det slovakiske nasjonalråd, som i august 1944 startet et opprør mot Tisos regjering og de tyske okkupantene.[4] Han ble da medlem av presidiet i nasjonalrådet og ble kommissær for økonomi og forsyning.[3]
Etterkrigstid[rediger | rediger kilde]
Etter at Tsjekkoslovakia ble frigjort og gjenopprettet som stat, var Ursíny folkevalgt både i Tsjekkoslovakia og Slovakia. I april 1945 ble han tsjekkoslovakisk visestatsminister.[3] Han representerte Det demokratiske parti (Demokratická strana), et parti han var med på å grunnlegge og som han ble viseformann i. I 1947 gikk han av som visestatsminister og i april året etter, da Det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet hadde tatt makten, ble han anklaget for forræderi og dømt til sju års fengsel.[3] Anklagene mot ham var falske og bevisene fabrikkert.[5]
Ursíny satt i fengsel til 1953. I 1964 ble han rehabilitert. Etter dette arbeidet han som bonde og skogbruksarbeider.[3]
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
I 1945 ble Ursíny tildelt 1. klasse av Den slovakiske oppstandens orden. I 1992 ble han hedret med 2. klasse av den tsjekkoslovakiske Tomáš Garrigue Masaryks orden.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b en.isabart.org, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.prazskyhradarchiv.cz[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Tatiana Cvetková: «Ján Ursíny», BIATEC, bd. X, nr. 5, 2002.
- ^ «Home resistance», Museum of Slovak National Uprising.
- ^ William Mahoney: History of the Czech Republic and Slovakia, Santa Barbara: ABC-CLIO, 2011, s. 227–228.