Ivar Kleiven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ivar Kleiven (født 10. juli 1854, død 19. februar 1934) var lokalhistoriker og folkeminnesamler fra Vågå. Han var odelsgutt, og overtok farsgården Søre Kleivi ved Lalm. Fra 1893 til 1910 drev han sammen med moren også Kleivsetra som sommerpensjonat. Han gikk på Seljord folkehøgskole skoleåret 1885–86, og drev kveldsskole i hjembygda fra 1886. Han satt i herredsstyret fra 1888 til 1905, og var varamann til Stortinget for Venstre fra 1900 til 1903.

Kleivens viktigste innsats var som forfatter av en serie bøker under fellestittelen Gamal bondekultur i Gudbrandsdalen, alle skrevet på stilren og uttrykksfull gudbrandsdalsdialekt. Han ble i 1909 statsstipendiat for sitt bygdehistoriske arbeid.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Segner fraa Vaagaa (1894)
  • I Heimegrendi. Minne fraa Seksti-Aarom (1908 ny utgave 1949 og 2004)
  • I gamle Daagaa. Forteljingo og Bygda-Minne fraa Vaagaa (1908), utvidet utgave av Segner fraa Vaagaa
  • Gamal bondekultur i Gudbrandsdalen. Lom og Skjaak (1915)
  • Gamal bondekultur i Gudbrandsdalen. Lesja og Dovre (1923)
  • Gamal bondekultur i Gudbrandsdalen. Østre og Vestre Gausdal (1926)
  • Gamal bondekultur i Gudbrandsdalen. Ringbu (1928)
  • Gamal bondekultur i Gudbrandsdalen. Fronsbygdin (1930)
  • Fraa Skotteaaret (1935)
  • Elvesøg (1937)
  • Artiklar av Ivar Kleiven. Målbruken hans. Bibliografi (1991)
  • Frå barndomen (1993)
  • Brev til Decorah-Posten (1994)
Om Kleiven
  • Halvard Grude Forfang: Ivar Kleiven 1854–1934 (1945)
  • Halvard Bjørkvik: «Ivar Kleiven» i Norsk biografisk leksikon, 2. utg.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]