Ivar Giæver

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ivar Giæver
Født5. apr. 1929[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (94 år)
Bergen[5]
BeskjeftigelseFysiker, ingeniør, naturviter, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedRensselaer Polytechnic Institute
Norges tekniske høgskole
Clare Hall
Hamar katedralskole
NasjonalitetNorge
USA
Medlem av
7 oppføringer
Det Norske Videnskaps-Akademi
National Academy of Sciences
Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
American Academy of Arts and Sciences
American Physical Society[6]
American Society of Mechanical Engineers
UtmerkelserGuggenheim-stipendiet (1969)[7]
Gunnerusmedaljen (2010)
Nobelprisen i fysikk (1973) (sammen med: Leo Esaki, Brian David Josephson)[8][9]
Oliver E. Buckley Condensed Matter Prize (1965)[10]
Onsagermedaljen
ArbeidsstedRensselaer Polytechnic Institute
FagfeltFysikk
Kjent forFaststoffysikk

Nobelprisen i fysikk
1973

Ivar Giæver (Giaever; født 5. april 1929 i Bergen) er en norsk fysiker som mottok nobelprisen i fysikk i 1973. Han vokste opp i Norge og flyttet til USA i 1958[11] og ble amerikansk statsborger. Han er æresdoktor ved NTNU og medlem av Klimarealistenes vitenskapelige råd.

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Bergen som det andre av tre barn, men vokste opp på Gjøvik der hans far, John A. Giæver, var apoteker. Hans far hadde alltid hatt en svakhet for Hamar, og i 1944, etter å ha gått to år på middelskolen i Østre Toten, reiste han som 15-åring til byen. Han måtte dog reise tilbake til Toten og fullføre middelskolen der, siden lærerne ble arrestert av tyskerne og skolen ble stengt. Høsten 1945 dro han igjen til Hamar, og fullførte reallinjen på Hamar katedralskole i 1947.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Etter fullført reallinje jobbet han i et år på Raufoss Ammunisjonsfabrikker. Giæver tok så utdannelse som maskiningeniør ved NTH (nå: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) i Trondheim i 1952. Samme året som han gikk ut fra NTH, giftet han seg med Inger Skramstad (de har fire barn). Etter å ha fullført førstegangstjenesten som korporal i 1953, jobbet han i ett år som patentinspektør for den norske staten.

Han emigrerte til Canada i 1954, og ble etter kort tid ansatt som assistent for en arkitekt tilknyttet det avanserte ingeniørprogrammet ved den kanadiske avdelingen av General Electric. I 1956 dro han til USA for videre opplæring i selskapet, der han fullførte General Electrics ingeniørkurs A, B og C. I 1958 tilsluttet han seg General Electrics forsknings- og utviklingssenter, og samme år begynte han å studere fysikk ved Rensselaer Polytechnic Institute, USA. I 1964 fikk han sin doktorgrad i fysikk, og samme året ble han amerikansk statsborger (var norsk borger da han mottok nobelprisen ifølge Adresseavisen[12] og Morgenbladet[13]). Han ble også professor ved Rensselaer da han til slutt forlot General Electric i 1988.

Forskning[rediger | rediger kilde]

I begynnelsen av perioden i general Electric fokuserte Giæver på elektron-tunnelering gjennom tynne isolerende filmer mellom metall som fungerte normalt og som superledere. Det var hans arbeid med dette i 1960 som senere ga han nobelprisen. Giæver oppdaget at det var et energigap i superledere, en av de viktigste spådommene i BCS-teorien om superledningsevne, som ble utviklet i noen år tidligere.

I 1965 fikk han Oliver E. Buckley-prisen av American Physical Society for banebrytende arbeid med å kombinere tunnelering og superledere. I 1969 fikk han et Guggenheim fellowship, og studerte så biofysikk i et år i Cambridge i England, der han så på hvordan proteinmolekyler oppfører seg på faste overflater. I 1973 ble han valgt som Coolidge fellow ved General Electric for dette arbeidet, og det var samme året som han fikk nobelprisen i fysikk, sammen med Leo Esaki og Brian Josephson, for sitt tidligere arbeid med elektron-tunnelering. I 1974 ble han tildelt Zworkin-prisen av National Academy of Engineering.

Giæver er i dag pensjonist. Han har også jobbet på Rensselaer og er også utnevnt som professor ved Universitetet i Oslo, sponset av Statoil, der han en periode gjesteforeleste hver sommer. Noe av det siste han forsket på, var bevegelsene til pattedyrceller i vevkultur, ved å gro både normale celler og kreftceller på små elektroder. Han er medlem av Institute of Electrical and Electronics Engineers, Biophysical Society, og han er fellow av American Physical Society.

Klimaskepsis[rediger | rediger kilde]

Giæver er fellow ved The Heartland Institute, en tankesmie som blant annet stiller seg tvilende til påstandene om at menneskelige CO2 utslipp forårsaker dramatiske klimaendringer.[14] Heartland Institute har mottatt betydelig pengestøtte fra blant annet verdens største oljeselskap, ExxonMobil.[15]

Giæver er ekspert ved instituttets «Center on Climate and Environmental Policy».[16]

Heartland Institute er forøvrig mest kjent for deres lange kampanje, støttet av tobakksindustrien, med hensikt å vise at røyking ikke er skadelig, med mange bidrag fra Ivar Giæver. [17]

Giæver er medlem av Klimarealistenes vitenskapelige råd. Klimarealistene mener at klimaendringene i hovedsak skyldes naturlige variasjoner, og at det følgelig er nytteløst å iverksette tiltak mot global oppvarming.[18]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

I 1985 ble Giæver gjort til æresdoktor ved Norges tekniske høgskole, (senere integrert i NTNU)

Han ble i 2010 tildelt Gunnerusmedaljen.[19]

Vitenskapelige utgivelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Ivar Giaever, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ivar-Giaever, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Ivar Giaever, Munzinger IBA 00000013769, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Ivar Giaever, Proleksis enciklopedija ID 23248[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ivar_Giæver[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Джайевер Айвар, besøkt 25. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Guggenheim fellows ID ivar-giaever[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 4. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ nobelprize.org, «The Nobel Prize in Physics 1973», verkets språk engelsk, besøkt 4. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.aps.org[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Ivar Giaever – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 26. januar 2016. 
  12. ^ «Nære møter med ti nobelprisvinnere». Adresseavisen. 22. november 2012. s. 15. 
  13. ^ «Vitenskapsmennesket (intervju med Giæver)». Morgenbladet. 21. januar 2005. s. 18. 
  14. ^ [1] Sourcewatch: Heartland Institute
  15. ^ [2] Arkivert 16. juli 2011 hos Wayback Machine. Sourcewatch: Factsheet: Heartland Institute, Heartland", ExxonSecrets.org, accessed March 2008.
  16. ^ [3][død lenke] Presentasjon av Giæver på instituttets hjemmeside
  17. ^ "Ivar Giaever: Nobel Icon For Climate Deniers, and Philip Morris", DeSmog, 4. januar 2016
  18. ^ Klimarealistenes vitenskapelige råd
  19. ^ «Innehavere av Gunnerusmedaljen» Arkivert 21. mai 2012 hos Wayback Machine., Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hamar Katedralskole - en skole i tiden 1153-2003. Hamar: Hamar historielag. 2003. s. forord. ISBN 82-91326-15-0. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]