Ivö

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fra Kyrkviken syd på Ivö

Ivö, tidligere Ifø, er en øy i Ivösjön med cirka 200 innbyggere. Den har en overflate på cirka 1500 hektar og ligger i nordøstre Skåne i Sverige.

Den nevnes første gang i kong Valdemars jordebok fra omkring 1250, hvor øya tilhørte den danske konge.[1]

Severdigheter er ruinen Ivøhus eller Biskopsborgen, hvor erkebiskop Anders Sunesen tilbrakte sine siste år som giktbrudden. I nærheten ligger Sankta Ursula kirke som Sunesen formentlig også lot oppføre.

På den nordlige del av øya, finnes et stenbrudd, der utvinning av kaolin pågikk til og med 1950-tallet. Her finnes også fine bøkeskoger rundt den såkalte Klacken, som er en høyde som når 133 moh på øyas nordlige del. Ivö kan nås med bilferge.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ödman, Anders: Borgar i Skåne, Historiska Media, 2002

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • (en) Ivö – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata