Isolde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tristan og Isolde, avbildet av Herbert Draper (1863–1920).

Isolde (alternativt Iseult, Iseo, Yseult, Isode, Isoude, Esyllt, og Isotta) er navnet på flere litterære figurer i den arthurianske middelalderromansen Tristan og Isolde. Den mest framtredende er Isolde fra Irland, også kalt for «Isolde den blonde», hustru av kong Mark av Cornwall, og den utro elskeren av ridderen Tristan. Hennes mor, dronningen av Irland, het også Isolde. Den tredje er Isolde med de hvite hender, datter av kong Hoel av Bretagne, søster av ridderen Kahedin, og til sist hustru av Tristan da han innså at den første Isolde var tapt for ham.

Opprinnelsen til navnet Isolde (og dens varianter) er uklar. Det er forsøkt å forslå noen keltiske røtter til det, men uten å lykkes tilfredsstillende. Det er mulig at navnet til sist er germansk, kanskje fra et hypotetisk navn som Ishild, sammensatt av elementene «is» og «hild» (slag).[1]

Isolde av Irland[rediger | rediger kilde]

Den irske prinsesse, Isolde av Irland (Isolde den blonde, La Bella Iseult), er datter av kong Anguish av Irland og dronning Isolde den eldre. Hun er hovedfiguren i Tristan-diktene til Béroul, Thomas d'Angleterre, og Gottfried von Strassburg og i operaen Tristan und Isolde av Richard Wagner.

Isolde dukket først opp som en ung prinsesse som leget Tristan tilbake til livet fra de sårene han fikk ved å kjempe med hennes onkel Morholt. Da hans identitet ble avslørt rømte han tilbake til sitt eget land. Senere kom han tilbake til Irland for å vinne Isoldes hånd i ekteskap på vegne av sin onkel kong Mark av Cornwall. Hun er forutsett til å gifte seg med en undersått av faren, en ond høvding som hevdet at han hadde drept en drage, men da Tristan beviste at det var han som egentlig drepte dragen gikk Isoldes foreldre med på å gifte henne med kong Mark. På reisen tilbake til Cornwall kom Isolde og Tristan ved et ulykkestilfelle til å drikke en kjærlighetsdrikk som var forberedt for henne og Mark av Isolde den eldre, og voktet av Brangaine, hennes terne. De to ble hodestups forelsket i hverandre, og begynte en ulykksalig kjærlighetsaffære som endte med kong Mark forviste Tristan fra Cornwall.

I den litterære tradisjonen møtes de to elskede ikke igjen før Tristan lå på dødsleiet, men i den senere Prosa-Tristan og verker basert på denne, kom Tristan fra Bretagne og de gjenopptok deres affære. Kong Mark er langt mindre sympatisk i disse versjonene, og de utro flyktet til sist fra hans vrede. Lancelot ga dem ly på hans eiendom Joyous Garde («Gledeshagen»), og de er involvert i mange andre eventyr. Andre episoder som er integrert i de tidligere fortellingene involverte den store sarasenske ridderen Palamedes' ikke gjengjeldte kjærlighet for Isolde, og i en del versjoner har Tristan og Isolde også barn. I prosaversjonene kommer slutten da Mark fant dem mens Tristan spilte harpe for Isolde under et tre. Den onde kongen stakk sin nevø ned bakfra, og Tristan, på Isoldes forespørsel, knuser dødelig sin elskede i en tett omfavnelse som sin siste handling.

Et av de gravsteder som har blitt foreslått for Isolde er landsbyen Chapelizod ved Dublin, Irland.

Isolde fra Bretagne[rediger | rediger kilde]

Etter at kong Mark har fått vite om den hemmelige kjærlighetsaffæren mellom Tristan og Isolde forviste han Tristan til Bretagne, aldri til å komme tilbake til Cornwall. Tristan bodde da hos kong Hoel av Bretagne etter å ha blitt såret. Her møtte han og giftet seg med Hoels datter, Isolde, ettersom hun delte navn med hans tidligere elskede. De gjennomførte dog aldri ekteskapet da Tristan elsket Isolde fra Irland.

I løpet av sitt eventyr i Bretagne får Tristan et forgiftet sår som vil drepe ham og det er kun Isolde fra Irland, den dyktigste legekvinne i verden, som kan hjelpe ham. Han sendte et skip etter henne, ba mannskapet om seile med hvite seil om hun var ombord, og svarte seil om hun ikke var det. Imidlertid er Tristan for svak til å se ut gjennom vinduet og han ba sin hustru for å speide etter skipet for ham. I et øyeblikk av sjalusi fortalte Isolde med de hvite hendene da hun så skipet at seilene var svarte. I fortvilelse døde Tristan. Da den irske Isolde gikk i land og fant sin elskede død kom voldsom sorg over henne, og hennes hjerte brast og hun døde ved hans sengeleie. Denne dødssekvensen finnes ikke i Prosa-Tristan. Isteden figurer Isolde med de hvite hender i en del nye episoder, men hun figurer aldri mer etter at Tristan reiste tilbake til Cornwall, skjønt hennes bror Kahedin forble en framtredende figur.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ronan Coghlan (red.): The Illustrated Encyclopedia of Arthurian Legends, New York, 1993.
  • Norris J. Lacy (red.): The New Arthurian Encyclopedia, New York: Garland, 1996.