İsmet İnönü

İsmet İnönü
Født	24. sep. 1884; Izmir
Død	25. des. 1973 (89 år); Ankara
Beskjeftigelse	Politiker, diplomat, militært personell
Embete	Tyrkias president (1938–1950); medlem av Tyrkias store nasjonalforsamling; Minister of Foreign Affairs, Turkey (1922–1924); Tyrkias statsminister (1923–1924); Tyrkias statsminister (1924–1924); Tyrkias statsminister (1925–1927); Tyrkias statsminister (1927–1930); Tyrkias statsminister (1930–1931); Tyrkias statsminister (1931–1935); Tyrkias statsminister (1935–1937); Tyrkias statsminister (1961–1962); Tyrkias statsminister (1962–1963); Tyrkias statsminister (1963–1965); Chief of the Turkish General Staff (1920–1921); Minister of National Education (1929–1929); Minister of National Education (1929–1929); Erkân-ı Harbiye Umumiye Vekili (1920–1921) ;
Utdannet ved	Ottoman Military College
Ektefelle	Mevhibe İnönü (–1973)
Barn	Özden Toker; Erdal İnönü; Ömer İnönü
Parti	Det republikanske folkepartiet
Nasjonalitet	Tyrkia
Gravlagt	Anıtkabir
	Signatur
	İsmet İnönü på Commons

Mustafa İsmet İnönü (født 24. september 1884 i Izmir i Det osmanske rike, død 25. desember 1973 i Ankara) var en tyrkisk offiser og politiker. Han var Tyrkias andre president (1938–1950), etter Kemal Atatürk. Partiet hans tapte valget i 1950, men Inönü ble statsminister (1961–1965) etter et kupp i 1960.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

İsmet var sønn av en tjenestemann i den osmanske statsforvaltning, Hacı Reşid Bey, og Cevriye Hanım, hvis foreldre var flyktet til Turkia fra Bulgaria etter den russisk-tyrkiske krig (1877-1878). Etternavnet İnönü tok han langt senere, da Atatürk på 1930-tallet besluttete at alle tyrkere skulle ha etternann.

Han studerte ved militærakademiet i Det osmanske rike, og tok eksamen der i 1903. Hans første berømmelse fikk han tidlig, da han slo ned to opprør mot osmanene, i Rumelia og Jemen. Han deltok i Balkankrigene og første verdenskrig, der han ble øverstkommanderende for vestfronten. Det var da han ble kjent med Mustafa Kemal Atatürk.

Etter første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Etter første verdenskrig begav han seg til Anatolia og ble med i den nasjonalistiske bevegelse. Han ble utnevnt til øverstkommanderende, og hadde den befatningen under den gresk-tyrkiske krig (1919-1922). Han ble forfremmet til brigadegeneral etter slaget ved İnönü, da han beseiret de greske styrkene. Ved konferensen som førte til Lausannetraktaten var han sjef for den tyrkiske delegasjon.

Statsminister[rediger | rediger kilde]

Han ble republikken Tyrkias første statsminister, og hadde den posten i mange perioder mens Atatürk var president. I den stilling innførte han en femårsplan etter mønster fra Sovjetunionen, og nasjonaliserte en stor del av den private sektor. På grunn av İnönüs økonomiske politikk ble 70% av Tyrkias grunn statseid. Atatürk begynte med tiden å etterstrebe en mer liberal økonomi, og avsatte İnönü i 1937.

President[rediger | rediger kilde]

Da Atatürk døde etterfulgte İnönü ham (11. november 1938) som president og partileder for Det republikanske folkeparti. Innen ett år var annen verdenskrig brutt ut. Både de allierte og aksemaktene forsøkte å få Tyrkia til å slutte opp ved deres side. Franz von Papen ble plassert i Ankara som diplomat for Tyskland. Offidielt var Tyrkia nøytralt under krigen. Først i februai 1945 tok de stilling for de allierte.

Etter internasjonalt påtrykk åpnet İnönü opp för flerpartisystem, og tapte landets første frie valg i 1950 til Det demokratisk parti (DP) og Adnan Menderes.

Senere virke[rediger | rediger kilde]

I ti år var İnönü opposisjonsleder, til han i 1961 i et parlamentsvalg ble ststsminister, og etter at Manderes ble avsatt i et militærkupp og henrettet, og etter at han selv hadde inngått koalisjon med andre partier. I 1965 tapte han valget mot Süleyman Demirel. I 1972 tapte han partiets støtte og ble etterfulgt som partileder av Bülent Ecevit.

İnönü døde i 1973.

Han er begravet nær Atatürks mausoleum i Anıtkabir i Ankara.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Proleksis Encyclopedia, oppført som Ismet Inönü, Proleksis enciklopedija-ID 28055^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Ismet Inönü, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0033665^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Find a Grave, oppført som Ismet Inönü, Find a Grave-ID 9276888, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Инёню Исмет, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

Litteratur[rediger | rediger kilde]

İsmet İnönü: Hatıralar (= Bilgi yayınları. Özel dizi. Bd. 21. 2 Bind. Bilgi Yayınevi, Yenişehir – Ankara 1985–1987.
Metin Heper: İsmet İnönü. The Making of a Turkish Statesman (= Social, economic and political Studies of the Middle East and Asia. Bd. 62). Brill, Leiden u. a. 1998, ISBN 90-04-09919-0.

[hash-82a94fd023498ca45065f6b1a8bc55c419d31f75-1] Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-17b92b60088a8a902f38b8ce7caba4b36a1db85d-2] Proleksis Encyclopedia, oppført som Ismet Inönü, Proleksis enciklopedija-ID 28055^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-222456b2a39b86e936f4ebeace51fe707960f17d-3] Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Ismet Inönü, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0033665^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-75a8e62351f5eb12eeb0b37bda1b9d04f25722da-4] Find a Grave, oppført som Ismet Inönü, Find a Grave-ID 9276888, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-081996c365aa86823b74d77ee8b881da4c2562b0-5] Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Инёню Исмет, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]