Isfjord fyr
| Isfjord fyr | |||
|---|---|---|---|
 Kart fra 1933 over området med Isfjord fyr og radio. | |||
| Kommune | Svalbard | ||
| Fyrtårn | |||
| Høyde | 12 meter | ||
| Form | Firkantet (opprinnelig åttekantet) | ||
| Byggemateriale | Vinkeljern hvilende på 4 betongfundamenter | ||
| Fyrlys | |||
| Lysstyrke | 2400 hefnerlys | ||
| Lyshøyde | 14,5 meter (21,1 meter over middelvannstand) | ||
| Lysvidde | 13,9 nautiske mil | ||
| Status | |||
| Automatisert | 1946 | ||
| Vernestatus | Fredet som kulturminne[1] | ||
 Isfjord fyr 78°03′48″N 13°36′32″Ø | |||
Isfjord fyr, senere Isfjord radiofyr, er et fyrtårn på Kapp Linné ved sørmunningen av Isfjorden i Nordenskiöld Land på Spitsbergen. Fyret ligger om lag to hundre meter nordvest for Isfjord radio og regnes ofte som verdens nordligste fyr.[note 1] Det ble oppført i 1933 av Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser og satt i drift for første gang den 13. september samme år.[2][3]
Det opprinnelige fyret ble helt ødelagt i 1941 i forbindelse med andre verdenskrig. Det var et åttekantet jernhus på en tolv meter høy vinkeljernsunderbygning plassert på fire betongfundamenter med et tre meters innebygd beholderrom øverst. Det var seks glassvinduer mot havet og to blindruter mot land.[4]
Sommeren 1946 ble Isfjord radiofyr gjenoppbygd på samme sted, da som et firkantet bygg med ellers samme beskrivelse som det opprinnelige fyret. Dette fyret ble tent for første gang den 26. september samme år.[2] Fyret var utstyrt med Dalénlanterne og -brenner som ga ett hvitt lysglimt vedvarende i ett sekund hvert femte sekund. Med fem gassflasker tilkoblet hadde fyret en beregnet brennetid på fire måneder.[2] Fyrets opprinnelige lanterne har i ettertid blitt erstattet av en kort lyspost plassert på toppen.[5]
Forhistorie[rediger | rediger kilde]
I 1932 hadde Adventfjorden 95 dampskipssanløp og det hadde i årene før blitt opprettet to sovjetiske gruvebyer ved Isfjorden. Turist- og kulltrafikken var økende og seilingssesongen ble utvidet da to sovjetiske isbrytere begynte å trafikkere Spitsbergen i 1932-33. I 1932 gikk to sovjetiske skip på grunn i mørket og det ble anmodet om bygging av fyr for å gjøre seilingene sikrere. Fra før var det kun oppsatt en båk på Kapp Linné.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Kulturminnesøk: Isfjord radio, Randvika, Isfjorden, Nordenskiöld Land.[død lenke] Besøkt 6. mars 2013.
- ^ a b c Reidar Lyngaas, Oppføringen av Isfjord radio, automatiske radiofyr og fyrbelysning på Svalbard 1946. Brøggers boktrykkeri, Oslo 1947. Side 1, 8, 9.
- ^ Kari Holm, Longyearbyen - Svalbard: historisk veiviser. Longyearbyen 1990. Side 73. ISBN-NR 8299214203.
- ^ Anders K. Orvin, Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelsers ekspedisjoner til Nordøst-Grønland i årene 1931–1933. Oslo, 1934. Side 30.
- ^ Lighthouses of Norway: Svalbard. Besøkt 6. mars 2013. (engelsk)
Noter[rediger | rediger kilde]
- ^ Det noe mindre Vestpynten lykt og andre små lykter ligger lengre nord enn Isfjord fyr (Lighthouses of Norway: Svalbard).
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Avsnittet forhistorie: Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelsers ekspedisjoner til Nordøst-Grønland i årene 1931–1933. Side 25-26.