Isabella Bruce

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Isabella Bruce (ca. 1280–1358) (også kjent som Isobel eller Isabella de Brus) var dronning i Norge, gift med kong Eirik II Magnusson, som hans andre hustru.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Isabella var født i Skottland som datter av Robert Bruce av Annandale, og var således søster til kong Robert Bruce (samme navn som sin far). Hennes mor var Marjorie av Carrick, 3. grevinne av Carrick. En annen bror var Edward Bruce, en tid konge av Irland. Hun reiste til Norge sammen med sin far for å bli gift med kong Eirik i Bergen i 1293 etter at hans første hustru døde, som for øvrig også var fra Skottland. Isabella var da rundt 12 år gammel. Hun fødte ham kun et barn, datteren Ingebjørg Eiriksdatter, i 1297.

Hun ble enke 24 år gammel ved kongens død i 1299. Hun giftet seg aldri igjen til tross for at hun overlevde sin ektemann med 59 år. Deres ekteskap skaffet ikke en mannlig arving, og den norske tronen gikk da til Eiriks bror Håkon V Magnusson. Isabella ble boende i Bergen som enkedronning etter at ektefellens bortgang, og fram til sin død i 1358. Hun ser i denne perioden ut til å ha deltatt aktivt i det politiske liv, og hadde et nært forhold til kirken i Bergen, noe som blant annet vises ved at hun 1324 fikk i gave hus på Holmen i Bergen fra biskopen. Hun deltok i mange offisielle hendelser og seremonier og synes ikke å ha vært uten innflytelse. Isabella dro aldri tilbake til Skottland, men sendte soldater for å kjempe for sin bror Robert Bruce i krigene mot England. Det har vært foreslått at hun deltok som megler i konfliktene mellom Orknøyene, Shetlandsøyene og Skottland i 1312. I 1339 ga kongen nåde til en fange på hennes og biskopens bønn. Hun utvekslet brev med sin søster i Christina Bruce i Skottland.

Datteren[rediger | rediger kilde]

Det antas at Isabella sto bak datteren Ingebjørg Eiriksdatters festmål med jarl Jon Magnusson av Orknøyene i 1300 som det aldri ble noe av grunnet brudgommens ubeleilige død. Isteden ble Ingebjørg Eiriksdatter gift med den svenske prinsen og hertugen Valdemar Magnusson i et dobbeltbryllup mellom en svoger og den norske kusinen, prinsesse Ingebjørg Håkonsdatter, i Oslo i 1312. Ingebjørg fikk en sønn med Valdemar i 1316, men ingenting mer er kjent om ham. Også Ingebjørg ble tidlig enke da hertugen døde i fangenskap i 1318, men Ingebjørg fortsatte å bo i Sverige. Siden 1340 ble hun titulert hertuginne av Öland. Et dokument av 1357 viste til at moren Isabella skal ha arv etter datteren i Sverige, noe som tyder på Isabella levde lengre enn sin datter.

Litteratur[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Margaret av Skottland 
Dronning av Norge
Etterfølger:
 Eufemia av Arnstein