Irvine (Ayrshire)
| Irvine | |||
|---|---|---|---|
| Skotsk gælisk: Irbhinn | |||
 Elven Irvine og byen Irvine | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  Skottland | ||
| Region: | North Ayrshire | ||
| Trad. grevskap: | Ayrshire | ||
| Status | By (town) | ||
| Postnummer | KA11–KA12 | ||
| Retningsnummer | 01294 | ||
| Areal | 16 km² | ||
| Befolkning | 34 130 (2020) | ||
| Bef.tetthet | 2 106,13 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 0 meter | ||
 Irvine 55°37′10″N 4°39′40″V | |||
Irvine (skotsk-gælisk: Irbhinn; skotsk: Irvin[1]) er by (town) ved kysten av Firth of Clyde i North Ayrshire i Skottland. Området har hatt bsetning siden de eldste tider og var en kongelig burgh i middelalderen. Irvine var Skottlands militærhovedstad fra 1100-tallet og fungerte også som hovedstaden i det tidligere Cunninghame og var under kongene David I, Robert II og Robert III en hovedstad i Skottland.[2] Byen har et beregnet folketall for 2020 på 34 130 innbyggere.[3]
Robert Burns bodde en tid i byen, og to gater er oppkalt etter ham: Burns Street og Burns Crescent. Han er kjent for å ha jobbet i en linfabrikk på Glasgow Vennel. Til tross for å være klassifisert som en ny by, har Irvine hatt en lang historie som strekker seg mange århundrer tilbake. Det er også motstridende rykter om at Maria Stuart oppholdt seg kortvarig på festningen Seagate Castle. Det er fortsatt en årlig festival, kalt Marymass etter dronningen, holdt i byen. Den feires i rundt en uke fra 15. august.
Irvine er fødestedet til den nåværende førsteministeren i Skottland og lederen av Det skotske nasjonale parti, Nicola Sturgeon, samt den tidligere førsteministeren i Skottland, Jack McConnell. Den tidligere statssekretæren for kultur, Europa og utenrikssaker, Fiona Hyslop, ble også født i Irvine.
Historie[rediger | rediger kilde]
Forhistorie[rediger | rediger kilde]
En del av moderne Irvine inneholder den eldste fortsatt bebodde landsbyen i Europa.[4] Dreghorn, en egen landsby i utkanten av Irvine, har arkeologiske levninger som synes å kan dateres tilbake til menneskehetens første tid i Skottland, det vil si i mesolittisk tid.[4] Det er tallrike steder fra oldtiden i området, blant annet rikelig med bygdeborger fra jernalderen.
Grannie-steinen er beskrevet som en av Irvines forhistoriske gåter ved at denne steinblokken er enten etterlatt fra istiden eller er den siste gjenværende steinen i en steinsirkel. Andre steiner ble fjernet ved sprengning etter at Irvine-veien ble bygget i 1895, men folkelige protester reddet denne gjenværende steinen. Grannie-steinen er synlig når vannet er lavt og ligger i elven Irvine nedenfor senteret Rivergate i Irvine.[5]
Middelalderen[rediger | rediger kilde]
Middelalderens sogn i Irvine var en av de aller viktigste regioner i Skottland. Opprinnelig stedet for det militære hovedkvarteret til Lord High Constable of Scotland og en av de tidligste skotske hovedstedene, fungerte det som et hovedkvarter for ikke mindre enn tre konger.[6] Kong Johan Balliol arvet herredømmet til Irvine en gang på midten av 1200-tallet.[7] Robert Bruce, i et forsøk på å erobre Johans land, sørget for at han sikret byen.[4] Fra Bruce gikk den over til hans barnebarn Robert the Steward, fremtidig kong Robert II av Skottland.[8]
En hendelsen under den skotske uavhengighetskrig i 1296 skjedde da en engelsk hær marsjerte til Irvine for å møte en skotsk hær som hadde slått leir ved Knadgerhill, bare for å slå fast at uenigheten blant de skotske lederne var så stor at væpnet konflikt ikke oppsto og mange av lederne byttet side og sluttet seg til kong Edvard I av England.[9] Bourtreehill House (nå ødelagt), den eneste store eiendommen i sognet, ble med jevne mellomrom besatt av alle tre kongene og muligens Skottlands konstabler før dem.[10]
I 1618 ble John Stewart, som det ble sagt var vagabond eller gjøgler, og Margaret Barclay, kona til Archibald Dean, en borger av Irvine, anklaget for hekseri. De ble anklaget for å ha senket et skip kalt «The Gift of God of Irvine» som tilhørte John Dean, Barclays svoger. Det ble påstått at Margaret Barclay skal ha ønsket at mannskapet skulle bli spist av krabber på bunnen av havet. Stewart hengte seg selv, og Barclay ble torturert, funnet skyldig å ha tilstått og deretter henrettet sammen med Isobel Scherer som ble anklaget for de samme handlingene.[11][12]
Irvine ble en kongelig burgh i 1372 av kong Robert II av Skottland og havnen ble en hovedhavn for den skotske vestkysten. På 1700-tallet var Irvine den største burgh i Ayrshire med en befolkning på rundt 3000 i 1775. Syv handelslaug dannet Incorporated Trades i 1646 og er fortsatt aktiv. Dikteren Robert Burns jobbet her i Heckling Shed i årene 1781 og 1782. Dikteren har en statue i byen. Byens status som burgh ble avsluttet i 1975 da lokaladministrasjonen ble reorganisert.
Havnehistorie[rediger | rediger kilde]
Havnen i Irvine har en lang historie og var en gang en av de mest prominente havnene i Skottland etter Glasgow. Det meste av havnen forfalt på 1800-tallet da Glasgow, Greenock og Port Glasgow fikk større innflytelse som havneanlegg. Likevel var det fortsatt kommersiell sjøtrafikk, men ikke nok til unngå ytterligere forfall det neste århundret. Et skipsbyggeri, Ayrshire Shipbuilding, var aktiv inntil den andre verdenskrig sluttet, skjønt det siste skipet ble bygget før krigen. Det meste av aktiviteten besto i utbedringer og reparasjoner, inkludert «Queen Elizabeth 2». Irvine Harbour er nå offisielt stengt som en kommersiell havn og husene rommer nå underholdning. Det er også tilholdsstedet for deler av det skotske maritime museet. Tvers over hovedhavnen er det en terminal for anleggene til ICI Nobel Explosives ved elven River Garnock.
Irvine Harbour har unike og karakteristiske bygninger som viser tidevannet. Tegnet og bygget av Martin Boyd i 1906, datidens havnemester. Tidevannet ble markert på to måter avhengig av hvilken tid på døgnet det var. Ved dagslys ble tidevannsnivået målt med en ball og et trinsesystem forbundet til en mast. Om natten var det et antall lamper som viste tidevannsnivået. Dessverre har det meste av dette forfalt og masten er delvis demontert.
Utviklingen av den nye byen[rediger | rediger kilde]
.JPG)
I motsetningen til andre nye byer som enten ble bygget opp fra grunnen eller har små landsbyer i nærheten var Irvine allerede en by av en viss størrelse. En selskap, Irvine Development Corporation, ble dannet i løpet av 1960-tallet for å ha oppsyn med utviklingen og som involverte en massiv og delvis også kontroversiell utvikling av de gamle delene av byen. Selskapet ble utstrakt kritisert for en del av sine beslutninger, spesielt rivingen av mange historiske bygninger. En positiv utvikling var Irvine Beach Park, et standparkanlegg. Dette området rundt havnen hadde stort sett blitt en industriell søppeldynge i løpet av mange år og ble ansett som en torn i øynene på folk. Området ble omdannet til et parkanlegg med stort antall av grønne vekster og har blitt populært sted å promenere.
Stranden i seg selv har blitt kritisert i mange år for å være skitten på grunn av en ekstremt utdatert kloakkrensesystem og blir gjentatte ganger karakterisert som den mest skitne stranden i Skottland.
Transport[rediger | rediger kilde]
Irvine har gode offentlige kommunikasjonsmidler: Jernbanestasjonen finnes på vestsiden av byen med hovedlinje mellom Stranraer og Glasgow. Bussterminalen ligger rundt Irvine Cross, men noen av rutene er overført til Bank Street som ligger rett ved.
Det er to broer som krysser elven River Irvine, den som ligger lengst syd har blitt kritisert i mange år ved at den ikke tåler tungtrafikk grunnet at konstruksjonen er en Bailey Bridge og har hatt behov for reparasjoner i alle år.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «List of railway station names in English, Scots and Gaelic», NewsNetScotland. Arkivert fra originalen den 22. januar 2013
- ^ Morton (2008-13), s. 2–10
- ^ «Mid-2020 Population Estimates for Settlements and Localities in Scotland». National Records of Scotland. 31 mars 2022
- ^ a b c Morton (2008-13), s. 8
- ^ «Grannie Stone», Megalithic Portal
- ^ Morton (2008-13), s. 3-6
- ^ Morton (2008-13), s. 2
- ^ Morton (2008-13), s. 9
- ^ Simpson (1980), s. 2
- ^ Morton (2008-13), s. 3
- ^ Register of the Privy Council of Scotland, vol. 11 (Edinburgh, 1894), s. 367, 401
- ^ Scott, Walter (1836): Letters on Demonology and Witchcraft, New York, s. 269–268.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Johnston, J.B. (1903): Place-names of Scotland. Edinburgh : David Douglas.
- Morton, A.J. (2008): Secret History of Irvine: Irvine Times
- Morton, A. J. (2008–13): Identifying a Medieval Power Centre. Irvine Times (portions serialised). North Ayrshire Council/Scottish Parliament.
- Simpson, Anne Turner & Stevenson, Sylvia (1980): Historic Irvine. the archaeological implications of development. Scottish Burgh Survey. Glasgow University.
- Strawhorn, J. (1985): The History of Irvine: From Royal Burgh to New Town
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
(en) Irvine, North Ayrshire – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en)
Irvine (Ayrshire) hos Wikivoyage - Royal Irvine
- Irvine Burns Club
- Irvine, Ayrshire Arkivert 25. november 2005 hos Wayback Machine.
