Irakiske tyrkere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
De fleste irakiske tyrkere lever i den geopolitiske regionen Turkmeneli.

Irakiske tyrkere eller irakiske turkmenere som de også kalles er den tredje største folkegruppen i Irak og regnes av det irakiske parlamentet som en av de tre grunnleggende etniske gruppene i Irak sammen med arabere og kurdere [1]. De utgjør anslagsvis rundt 2-3 millioner eller 6-10 % av befolkningen I Irak.[2] De er spredt over områder som omfatter blant annet Kirkuk, Arbil, Mosul, Tel Afer og Bagdad. Området kalles også Turkmeneli. I Tel Afer (turkmensk Telafir) utgjør turkmenere mer enn 90 % av befolkningen.[3]

Innhold

Antall turkmenere [rediger]

I følge den internasjonalt anerkjente folketellingen fra 1957 utgjorde turkmenere 9 % av befolkningen i Irak, mens kurdere utgjorde 13 % og resten var stort sett arabere.[4] Estimatet på antallet turkmenere i dag varierer alt fra 3-13 %, men er stort sett anslått til å utgjøre 9 % av Iraks befolkning.[5]

Turkmener eller tyrker [rediger]

Irakiske tyrkere (turkmenere) må ikke forveksles med turkmenere fra Turkmenistan. Ordet tyrker og turkmener har blitt brukt om hverandre i lang tid, men fram til 1959 ble turkmenere registrert som tyrkere i Irak. Fra og med 1959 bestemte det irakiske regimet å kalle irakiske tyrkere offisielt for «turkmenere», hensikten var antagelig et politisk forsøk på å isolere dem og få dem til å glemme deres røtter til Tyrkia. Helt siden den gang har både turkmenere og kurderne blitt utsatt for assimilasjonspolitikk. Assimileringen var størst under Saddams regime.

Assimilasjon og arabifisering av turkmenere [rediger]

En turkmensk demonstrasjon i Amsterdam.

Turkmenere har sammen med kurdere blitt utsatt for assimilasjon og forfølgelser i Irak i mange år. Spesielt på 80-tallet var det stor arabisering av både turkmenere og kurdere i Irak. Tusener av turkmenere måtte flytte fra sine hjem i Turkmeneli i Nord-Irak som ledd i denne arabiseringen, spesielt i den turkmenske byen Kirkuk.[6] Etter det har mange turkmenere begynte å registrere seg som arabere, noe som vanskeliggjør estimeringen av antall turkmenere i Irak.[7] Turkmenske navn på byer, landsbyer, veier, skoler m.m. ble byttet ut med arabiske.[8]

I følge Iraks president Jalal Talabi, som selv er en kurder, var turkmenere i Kirkuk den mest undertrykte gruppen i Irak under regimet til Saddam Hussein.[9]

Kurdifisering av turkmenere og kurdiske forfølgelser [rediger]

Turkmenere har også blitt utsatt for angrep fra kurdere. I 1959 oppsto det blodige opptøyer i Kirkuk da det irakiske kommunistpartiet (ICP) holdt 1.mai demonstrasjon, og det utviklet seg gatekamper som fikk en etnisk karakter. ICPs hovedsakelig kurdiske tilhengere drepte eller skadet hundrevis av turkmenere.[10] Denne hendelsen fikk senere betegnelsen Kirkukmassakren i 1959.[11][12] Saddam har senere reist statuer i Kirkuk av to turkmenere som ble drept av kurdere, trolig for å øke spenningen mellom kurdere og turkmenere.

På 90-tallet begynte også kurdifisering av turkmenere.[13] Human Rights Watch rapporterte i år 2000 at medlemmer av det kurdiske partiet KDP hadde angrepet det turkmenske partiets lokaler i Erbil og drept 2 turkmenere.[14]

Siden 2003 har arabisering av turkmenere i enda større grad blitt erstattet av kurdifisering[15][16][17] Kurdere har av flere internasjonale organisasjoner blitt beskyldt for å tvangsflytte og forfølge [18]turkmenere fra Kirkuk og andre store byer i nordlige deler av Irak.[19][20] Kurdiske sikkerhetstyrker har også arrestert hundrevis av arabere og turkmenere. Flere av dem har blitt torturert.[21]«Turkomans», World Directory of Minorities and Indigenous Peoples</ref>

Språk [rediger]

Irakiske turkmenere snakker Oghuz-tyrkisk. Språket betraktes som en dialekt av Aserbajdsjansk . Skriftspråket er det samme som blir brukt i Tyrkia, det vil si standard tyrkisk med latinske bokstaver. Historisk sett er ordet «turkmener» blitt brukt synonymt med tyrker.

I dag er turkmensk en av de offentlige språkene i Kirkuk ved siden av kurdisk og arabisk, samt andre hvor turkmenere holder til. Dette er en rettighet slått fast av den nye Grunnloven til Irak, paragraf 4.[22].

Historie [rediger]

Fil:H11.jpg
"Turcomania" (Türkmeneli) på et kart fra William Guthrie i 1785

Den første store turkmenske bølgen til Irak skjedde allerede på slutten av 600-tallet. Turkmenere var kjent som gode riddere og krigere og kom til Irak som leiesoldater for muslimske herskere[23]. Den neste bølgen med turkmenere skjedd i forbindelse med seldjukenes inntog av Irak på begynnelsen av 1000-tallet, mens den tredje stoe bølgen av turkmenere kom etter at Irak kom under osmansk styre tidlig på 1500-tallet.

Kjente irakiske turkmenere [rediger]

Referanser [rediger]

  1. ^ http://www.todayszaman.com/newsDetail_getNewsById.action?newsId=288623
  2. ^ Minorityrights.org: Turkomans
  3. ^ Hashim, Ahmed (2005), Insurgency and counter-insurgency in Iraq, Cornell University Press, ISBN 0-8014-4452-7 side 370
  4. ^ http://www.navend.de/aktuell/pdf/2004-03-30/Kurds_In_Iraq_Middle_East_Policy_2004_No_1.pdf
  5. ^ Minorityrights.org: Turkomans
  6. ^ http://www.jamestown.org/uploads/media/Jamestown-JenkinsTurkeyNIraq.pdf
  7. ^ http://www.aina.org/reports/icgkirkuk.pdf
  8. ^ Anderson, Liam D.; Stansfield, Gareth R. V. (2009), Crisis in Kirkuk: The Ethnopolitics of Conflict and Compromise, University of Pennsylvania Press, ISBN 0-8122-4176-2
  9. ^ http://www.iraqinews.com/baghdad-politics/turkmen-in-kirkuk-%E2%80%9Cthe-most-oppressed%E2%80%9D-under-saddam-%E2%80%93-president/
  10. ^ Tripp, Charles (2002): A History of Iraq. Cambridge University Press. ISBN 052152900X. S 157-158
  11. ^ Marr, Phebe (2004): The Modern History of Iraq, Westview Press, s. 34
  12. ^ Nakip, Mahir (2004): «The Identity of Kirku»k (PDF), Columbia University Turkmen Symposium
  13. ^ Anderson, Liam D.; Stansfield, Gareth R. V. (2009), Crisis in Kirkuk: The Ethnopolitics of Conflict and Compromise, University of Pennsylvania Press, ISBN 0-8122-4176-2
  14. ^ Anderson, Liam D.; Stansfield, Gareth R. V. (2009), Crisis in Kirkuk: The Ethnopolitics of Conflict and Compromise, University of Pennsylvania Press, ISBN 0-8122-4176-2
  15. ^ Al-Ali, Pratt, Nadje Sadig, Nicola Christine (2009). What kind of liberation?: women and the occupation of Iraq. University of California Press. ss. 109. ISBN 978-0-520-25729-0. http://books.google.com/books?id=7KnoG_52Jh8C&pg=PA109. 
  16. ^ Preti Taneja, Minority Rights Group International (2007). Assimilation, exodus, eradication: Iraq's minority communities since 2003. Minority Rights Group International. ss. 19. http://www.unhcr.org/refworld/topic,4565c22553,4565c25f653,469cbf9d0,0.html. 
  17. ^ "Overcrowding and Kurdification threaten Christians in northern Iraq" (AsiaNews, October 2007)
  18. ^ http://www.afroarticles.com/article-dashboard/Article/Turkmen-Ethnic-Cleansing-in-Iraq--Perpetrated-by--Kurds--Connected-with-Al-Qaeda/142949
  19. ^ http://www.nowpublic.com/culture/turkomans-iraq-minority-major-impact Now Public
  20. ^ http://www.minorityrights.org/5750/iraq/turkomans.html Minority Rights
  21. ^ The Turkomans of Iraq – A Minority with Major Impact
  22. ^ http://www.uniraq.org/documents/iraqi_constitution.pdf
  23. ^ Anderson, Liam D.; Stansfield, Gareth R. V. (2009), Crisis in Kirkuk: The Ethnopolitics of Conflict and Compromise, University of Pennsylvania Press, ISBN 0-8122-4176-2

Eksterne lenker [rediger]


StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.