Ippolito Nievo
| Ippolito Nievo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. nov. 1831[1] Padova[2] | ||
| Død | 4. mars 1861[1] (29 år) Tyrrenhavet | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, journalist, science fiction-forfatter, lyriker, Garibaldino | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Padova Universitetet i Pavia | ||
| Nasjonalitet | Keiserdømmet Østerrike | ||
| Utmerkelser | Medaglia commemorativa dei Mille di Marsala | ||
Ippolito Nievo (født 30. november 1831 i Padova, død 4. mars 1861 i Tyrrenhavet i skipsforlis) var en italiensk forfatter, journalist og patriot. Hans verk Confessioni d'un italiano fra 1857-58 (En Italieners bekjennelser) er av mange ansett som den viktigste romanen som omhandler perioden kjent som risorgimento, på norsk ofte referert til som Italias samling.
Han avla juridisk embetseksamen, men nektet å følge i sin fars fotspor som advokat, da dette ville medføre å sverge troskap til den østerrikske regjeringen. Hans hjemregion Veneto tilhørte på denne tiden keiserdømmet Østerrike. Nievo var politisk inspirert av Giuseppe Mazzini og drømte om å forene de splittede italienske statene i en egen nasjonalstat. I 1860 kjempet han med Garibaldi, og rakk å oppleve Italias samling. Han og alle andre om bord, omkom året etter, da marinens dampskip Ercole forliste mellom Palermo og Napoli.
Han var i sitt forfatterskap inspirert av Alessandro Manzoni.[3] Nievo rakk nesten å fullføre Confessioni d'un italiano, og den ble til slutt utgikk posthumt i 1867. Historisk sett spenner fortellingen fra de siste tiårene av det 18. århundre til midten av det 19. århundre. Den er sett på som en viktig dokumentasjon av de sosiale og politiske omveltningene som skjedde i denne perioden, i stor grad sammenfallende med Il risorgimento. Det er en personlig fortelling, som tar for seg de fiksjonelle memoarene til en Carlino Attoviti, romanens hovedperson og fortellerstemme.
Forfatterskap[rediger | rediger kilde]
- Versi (1854–55). Diktsamling
- korte fortellinger fra Friuli
- Il conte pecorajo. Novelle
- Angelo di bontà. Novelle
- Il barone di Nicastro
- Venezia e la libertà d'Italia (1860). Politisk essay
- Confessioni d'un italiano (utgitt posthumt i 1867). Roman.
- Frammento sulla rivoluzione nazionale (utgitt 1929). Politisk essay
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Ньево Ипполито, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) «Ippolito Nievo» i Store norske leksikon