Ioannis Makrygiannis
| Ioannis Makrygiannis | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1797[1][2][3][4] Doris | ||
| Død | 27. apr. 1864[5] Athen | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Det franske partiet | ||
| Nasjonalitet | Hellas Det osmanske rike | ||
| Gravlagt | Første kirkegård i Athen | ||
| Medlem av | Filiki Eteria | ||
| Signatur | |||
 | |||
Ioannis Makrygiannis (gresk: Ιωάννης Μακρυγιάννης; født som Ioannis Triantaphyllou i 1797 i Avoriti, død 27. april 1864) var handelsmann, militær offiser, politiker og forfatter fra Hellas. Han er i dag aller mest kjent for sine memoarer.
Han var med den greske kampen for uavhengighet på 1820-tallet under den greske selvstendighetskrigen mot Det osmanske riket.
Etter at grekerne hadde fått sin uavhengighet, hadde han en stormende offentlig karriere.[trenger referanse] Han spilte en fremtredende rolle i tildeling av den første grunnloven av kongedømmet Hellas og senere ble han dømt til dødenn satt i fengsel og husarrest og ble senere benådet.[trenger referanse]
Til tross for hans mange viktige bidrag til det greske politiske liv i den tidlige greske staten, er Makrygiannis generelt mest kjent for sine memoarer som han skrev på sine eldre dager. Bortsett fra å være en viktig kilde til historisk og kulturell informasjon om denne perioden så har bøkene hans også blitt kalt et «monument for moderne gresk litteratur», som det er skrevet i ren demotisk gresk.[trenger referanse] Faktisk, memoarenes litterære kvalitet førte til at den greske nobelprisvinneren Giorgos Seferis kalte Makrygiannis en av de største mesterne for av moderne gresk prosa.[trenger referanse]
To dager før den greske revolusjonen brøt ut i Patras den 25. mars 1821 ble Makrygiannis umiddelbart arrestert av osmanske myndigheter og satt i arrest på den lokale festningen. Han ble holdt fanget der i 90 dager, men han klarte å flykte, og i august 1821, tok han til våpen mot osmanene under ledelse av den greske høvdingen Gogos Bakolas.
Under kommando av Gogos Bakolas, i september 1821, tok han del i slaget ved Stavros, nær Tzoumerka. Et par dager senere deltok han i beleiringen av Arta som midlertidig gjorde at byen kom under gresk styre. I andre halvdel av 1821 dro han videre til Mesolonghi, men der, ifølge hans memoarer, falt han om alvorlig syk, bare for å komme på beina igjen i mars 1822.
Etter å ha tilbrakt sin mye tid i landsbyen Sernikaki, nær Salona, fortsatte han med sine militære tiltak, fortsatt under ledelse av en gruppe krigere fra fire av landsbyene i nærheten. Han kjempet også sammen med flere andre greske høvdinger under den vellykkede beleiringen av Ypati, som tidligere hadde vært befestet med betydelige osmanske styrker.
Etter at Akropolis i Athen ble overgitt til grekerne fra osmanene i juni 1822, ble Makrygiannis utnevnt som leder for den offentlige ro og orden i Athen. Der satte han i gang flere alvorlig tiltak for å stanse den vilkårlige undertrykkingen av den greske befolkningen samt å sette en stopper for tyveri og annen kriminalitet.[trenger referanse]
Sommeren 1823 kjempet han sammen med Nikitaras i den østlige delen av Sentral-Hellas. I oktober samme år ledet han en styrke i Roumeliots i Peloponnes, og han kjempet sammen med regjeringen til Georgios Kountouriotis mot opprørerne i den greske borgerkrigen. For sine militære handlinger under denne konflikten, ble han senere belønnet med den militære graden brigadegeneral. Han ble forfremmet til general i august 1824.
I mars 1825, etter at Peloponnes hadde blitt invadert av store egyptiske styrker, ble han utnevnt politarch (leder for den offentlige ro og orden) av Kyparissia og tok del i forsvaret av den greske byen Neokastro. Etter at festningen i denne byen falt den 11. mai 1825, skyndte han seg videre å Myloi, nær Nafplio, og samlet sammen en hær på flere hundre mann, en måned senere.
Han beordret konstruksjonen av flere improviserte befestninger som skulle hjelpe dem å holde de egyptiske styrkene unna. Flere greske høvdinger ankom snart til Myloi og Ibrahim Pasha som var lederen over de egyptiske styrkene, var ute av stand til å innvandere byen, til tross for hans numeriske overlegenhet og lanseringen av flere voldsomme angrep mellom 12. og 14. juni 1825. Makrygiannis ble skadet under dette slaget og ble fraktet til Nafplio for behandling.
Kort tid etter slaget ved Myloi, giftet han seg med datteren til en fremstående handelsmann fra Athen, og hans virksomhet ble deretter uløselig forbundet med denne byen helt til hans død. Etter at den egyptiske kommandanten Ibrahim Pasha i juni 1826 hadde innvandert og okkupert flere greske byer igjen, så hjalp Makrygiannis å organisere forsvaret av byen Akropolis, og han ble utnevnt til midlertidig kommandant for garnisonen etter dødsfallet til den tidligere kommandanten, Yannis Gouras.
Makrygiannis klarte å slå tilbake flere voldsomme angrep mot Odeon av Herodes Atticus den 7. oktober, og under forsvaret av Akropolis, vedvarende han alvorlig skadet opptil flere ganger, hovedsakelig i hodet og nakken. Disse skadene plaget ham for resten av hans liv, men de var ikke så alvorlige at legene kunne nekte ham i å ta del i den siste fasen av krigen. Våren 1827 deltok han i slagene ved Pireus og slaget ved Analatos.
1852 ble han anklaget for planleggingen av å styrte den greske regjeringen og snikmyrde kongen. Den 13. april 1852 ble han på bakgrunn av disse anklagene satt i husarrest, tungt bevoktet og med en offiser som sov i rommet ved siden av hans eget. Den 16. mars 1853 ble han dømt til døden, i det som har blitt kalt en «pre-fabrikasjons rettssak».[trenger referanse]
Ifølge påtalemyndighetene fra denne tiden ble det lest opp flere falske vitnemål og det ble utelukkende lagt frem falske bevis som senere ble bevist å være misvisende.[trenger referanse] Daværende tribunal- president Kitsos Tzavelas, var i tillegg en personlig fiende av Makrygiannis. Fem av de seks dommerne stemte for at dødsdommen skulle fullbyrdes.
Dommen ble kort tid senere omgjort til livsvarig fengsel av kongen, men han tilbrakte bare 18 måneder i fengsel. King Otho reduserte straffen først til tjue år, og senere til ti år. Han ble til slutt benådet og sluppet den 2. september 1854, takket være Krimkrigen.
Blokaden av Peiraeus som ble utført av franske og britiske flåtestyrker førte også til ileggelse av Kallergis som fungerende forsvarsminister, til tross for hans tidligere forsøk på å styrte kongen og regjeringen. Dermed brukte Kallergis sin nyervervede innflytelse til å få Makrygiannis sluppet fri fra husarrest.
Makrygiannis pådro seg flere alvorlige sykdommer og skader mens han satt i fengsel, og etter løslatelsen led han blant annet av hallusinasjoner og vedvarende migrene. Hans tilstand ble ikke bedre etter dødsfallet til en av hans yngre sønner som hadde blitt smittet med koleraepidemien som rammet Athen hard i andre halvdel av 1800-tallet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ MAK, oppført som Iōánnīs Makrygiánnīs, PLWABN-ID 9810556499605606[Hentet fra Wikidata]
- ^ NUKAT, oppført som Iōannīs Makrygiannīs, NUKAT autoritetspost n2017052881[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autoritats UB, oppført som Ioánnis Makrygiánnis, University of Barcelona authority ID (former scheme) a1123791[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12067416v, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
