Inventionen und Sinfonien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Inventionen und Sinfonien er en samling verk av Johann Sebastian Bach som består av 15 tostemte (BWV 772–786) og 15 trestemte (BWV 787–801) polyfone satser for klaviaturinstrumenter (for eksempel klavikord eller cembalo). Originaltittelen er «Auffrichtige Anleitung».

Tilblivelse og rekkefølge[rediger | rediger kilde]

De opprinnelige titlene på de tostemte stykkene er «Praeambulum» og på de trestemte «Fantasia»; de utgjorde en del av Klavierbüchlein für Wilhelm Friedemann Bach fra 1720. Bach renskrev dem også i 1723, og gav dem en ny tittel, ordnet stykkene i en annen rekkefølge og føyde til en mengde ornamentikk, litt korrektur og ellers noen rytmiske endringer. Det finnes også to avskrifter, en er utført av en ukjent Bach-elev i 1723 og en av Heinrich Nicolaus Gerber i 1725. Begge inneholder en mengde ornamentikk.[1] I dag brukes ofte betegnelsen «To- og trestemte invensjoner» (latin inventio = «oppfinnelse»).

I renskriften fra 1723 ordnet Bach stykkene etter toneart. Til forskjell fra i Das Wohltemperierte Klavier tok han bare med stykker i de toneartene som var i vanlig bruk på Bachs tid.

Karakter og formål[rediger | rediger kilde]

Inventionen og Sinfonien framføres i blant, men er hovedsakelig ment som en komposisjonsmodell og et øvingsverk for studenter.[2] De omtales også som et bidrag til en musikkfilosofi,[3] og stykkene inneholder da også en mengde eksempler på hvordan komponere kontrapunktisk musikk.

Bach satte ordet Gebrauchsanweisung («bruksanvisning») foran den følgende, temmelig omfattende tittelen fra 1723 (kursiv skrift der Bach brukte tysk kurrentskrift):

Auffrichtige Anleitung,
Wormit denen Liebhabern des Clavires,
besonders aber denen Lehrbegierigen, eine deüt-
liche Art gezeiget wird, nicht alleine (1) mit 2 Stimen
reine spielen zu lernen, sondern auch bey weiteren pro-
greßen auch (2) mit dreyen obligaten Partien richtig
und wohl zu verfahren, anbey auch zugleich gute inventio-
nes nicht alleine zu bekommen, sondern auch selbige wohl
durchzuführen, am allermeisten aber eine cantable
Art im Spielen zu erlangen, und darneben einen
starcken Vorschmack von der Composition zu über-
kommen.
Verfertiget
Anno Christi 1723
von Joh: Seb: Bach.
Hochfürstlich Anhalt-Cöthe-
nischen Capellmeister[4]

Seriøs anvisning,
hvori klaverelskere,
spesielt de lærelystne, vises en tyd-
elig måte, ikke bare (1) lære å spille klart
med 2 stemmer, men også etter ytterligere fram-
gang, (2) håndtere riktig og godt tre obligate stemmer,
videre også samtidig ikke bare ha gode inventio-
nes, men også utvikle de samme godt
og framfor alt oppnå en sangbar
spillestil, og i tillegg få
en god forsmak på
komposisjon.
Skrevet
Anno Christi 1723
av Joh: Seb: Bach.
Hochfürstlich Anhalt-Cöthe-
nischen Capellmeister[5]

Lignende verk[rediger | rediger kilde]

Tredje del av Clavierübung (1739) inneholder de fire tostemte invensjonslignende verkene «Vier Duette», men de er av et mye større omfang enn Inventionen.... Ellers foreligger det svært få klaviaturstykker av Bach med gjennomgående tostemmig sats. E-moll-fugen fra første bind av Das Wohltemperierte Klavier er vel det eneste eksempelet på en tostemt fuge, og i Kunst der Fuge finnes fire svært virtuose tostemte kanons.

Media[rediger | rediger kilde]

Toneart Invensjon Sinfonia
C-dur No. 1, BWV 772 No. 1, BWV 787
c-moll No. 2, BWV 773 No. 2, BWV 788
D-dur No. 3, BWV 774 No. 3, BWV 789
d-moll No. 4, BWV 775 No. 4, BWV 790
Ess-dur No. 5, BWV 776 No. 5, BWV 791
E-dur No. 6, BWV 777 No. 6, BWV 792
e-moll No. 7, BWV 778 No. 7, BWV 793
F-dur No. 8, BWV 779 No. 8, BWV 794
f-moll No. 9, BWV 780 No. 9, BWV 795
G-dur No. 10, BWV 781 No. 10, BWV 796
g-moll No. 11, BWV 782 No. 11, BWV 797
A-dur No. 12, BWV 783 No. 12, BWV 798
a-moll No. 13, BWV 784 No. 13, BWV 799
H-dur No. 14, BWV 785 No. 14, BWV 800
h-moll No. 15, BWV 786 No. 15, BWV 801
  For å spille MIDI-filene (invensjonene), klikk på tittelen: For mer informasjon om MIDI-filer, klikk høytalersymbolet. Alle sinfonier spilles av Randolph Hokanson

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Forord av Karl Heint Füssl i J.S. Bach: Inventionen und Sinfonien, Ratz/Füssl/Jonas, Wiener Urtext Edition, UT 50042, Schott, 1973, s. 5
  2. ^ Wolfgang Plath: NBA V/5, Kritischer Bericht, Bärenreiter, Kassel und Leipzig, 1963, s. 70ff.
  3. ^ Beiträge zu einer Philosophie der Musik: Martin Geck: Bach – Leben und Werk, Rowohlt 2000, s. 574
  4. ^ Sitert etter Christoph Wolff: Miscellanea musico-biographica zu Johann Sebastian Bach, i Ulrich Leisinger (red.): Bach in Leipzig – Bach und Leipzig, Leipziger Beiträge zur Bach-Forschung, Konferenzbericht, Leipzig, Olms, 2000, S. 446
  5. ^ Oversatt med støtte av engelsk oversettelse i Wolff: «A Canon of Principles, and Pushing the Limits»

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Wolff, Christoph (2001). Johann Sebastian Bach: The Learned Musician. W. W. Norton & Company. ISBN 0393322564. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]