Intersubjektivitet
Intersubjektivitet (Fra latin: Inter, som betyr mellom, og subjekt som rent bokstavelig betyr underkastelse) betegner det forhold at noe er tilgjengelig for flere enn ett subjekt. I mange sammenhenger har ordet en betydning som er spesifikk for faget det brukes i.
Fenomenologi[rediger | rediger kilde]
I fenomenologi brukes begrepet for å beskrive den erfaring av verden hvor den fremtrer som tilgjengelig for andre subjekter enn en selv. Dette innebærer både mening og den fysiske omverdenen vi befinner oss i.
Grunnlaget for intersubjektiviteten kommer fra empati, et begrep som brukes for å betegne det at man, når man erfarer andre mennesker, ikke erfarer objekter, men subjekter; når man ser en annen menneskekropp, erfarer man den umiddelbart som et annet subjekt, og ikke som den rent fysiske kroppen. Dette har sitt grunnlag i konstitusjonen av ens egen kropp som bærer av ens egen subjektivitet. Når man erfarer en annen «der» som, på samme måte som en selv, erfarer verden, åpnes det for en hel rekke andre erfaringer.
En av erfaringene som gjøres er at objektet, en kopp for eksempel, som erfares som intersubjektivt også konstitueres som objektivt; det erfares som tilgjengelig for alle Andre i tillegg til en selv. På samme måte, erfarer man også seg selv fra den Andres posisjon. Denne erfaringen konstituerer dog ikke en selv som objekt: På samme måte som en selv, gjennom empati, umiddelbart erfarer den andre som subjekt, erfarer man også seg selv sett fra den Andre som subjekt gjennom empati. Dette konstituerer en selv som objektivt eksisterende subjekt.
Se også[rediger | rediger kilde]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Edmund Husserl: Cartesian Meditations edited by S. Strasser. (1950)
- Artikkel «Edmund Husserl» hos Stanford Encyclopedia of Philosophy, 28. februar 2003