Internprising
Internprising (en: Transfer Pricing) menes det prising av transaksjoner mellom relaterte parter. Disse transaksjonene kan dreie seg om varer, tjenester (administrative, finansielle osv.) og immaterielle eiendeler. Internprising er viktig for både skattytere og skattemyndigheter fordi den i stor grad bestemmer inntekter og kostnader, og derved skattbart overskudd, for nærstående foretak i ulike skattejurisdiksjoner.[1] OECD har utgitt omfattende retningslinjer vedrørende internprising. Disse retningslinjene ble sist oppdatert i 2010.[2]
Etter norsk skatterett skal prising mellom nærstående være priset etter armlengdeprinsippet, altså på samme vilkår som det ville vært avtalt mellom uavhengige parter.[3] Hvis det finnes bevist at skattyters inntekt er redusert på grunn av interessefellesskap med annen part, kan Skattemyndighetene fastsette skattyters inntekt ved skjønn som om interessefellesskapet ikke forelå.[4] I denne vurderingen skal man ta hensyn til OECDs retningslinjer for internprising.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ OECD Transfer Pricing Guidelines, Forord: punkt 12
- ^ OECD oppdaterer retningslinjer for internprising
- ^ Skatteloven § 13-1
- ^ Skatteloven § 13-1 (1) og (3)
- ^ Skatteloven § 13-1 fjerde ledd
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- OECD Publishing (2010). OECD Transfer Pricing Guidelines for Multinational Enterprises and Tax Administrattions (engelsk). Organization for Economic Co-operation and Development (OECD). ISBN 978926409003 Sjekk
|isbn=-verdien: length (hjelp). Arkivert fra originalen 2. februar 2012.