International Times

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

International Times (IT) var en undergrunnsavis som ble grunnlagt i London i 1966. Blant redaktørene var John Hopkins, David Mairowitz, Pete Stansill, Barry Miles, Jim Haynes og skuespillforfatteren Tom McGrath. I ulike tider bidro også Jack Moore, avantgarde-forfatteren Bill Levy og Mick Farren, sanger i gruppa The Deviants, i redaksjonen.

Kort tid etter den første utgivelsen ble navnet International Times endret til IT etter trusler om rettssak fra Londonavisen The Times. Avisens logo var et bilde av stumfilmstjernen Theda Bara, kjent som «The Vamp», i svarthvitt. Grunnleggerne hadde egentlig tenkt seg å bruke et bilde av stumfilmstjernen Clara Bow, kjent som «the it girl», en hentydning til avisens nye tittel, men ved en feiltagelse ble Theda Bara brukt isteden. Straks det var i bruk, var det ingen grunn til å endre det slående nærbilde av stumfilmstjernens stirrende blikk. Avisen fikk et visst politisk og kulturelt gjennomslag, og Paul McCartney var blant dem som donerte til og støttet avisen.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Hovedinngangen til The Roundhouse hvor IT ble grunnlagt.

International Times ble grunnlagt den 14. oktober 1966 ved konsertlokalet The Roundhouse med en gigg hvor Pink Floyd spilte. Begivenheten lovte en «Pop/Op/Costume/Masque/Fantasy-Loon/Blowout/Drag Ball» og med Soft Machine, calypsoband, «strips & trips», happeninger, filmer og annet. Lanseringen av International Times ble høystemt beskrevet som «en av de to mest revolusjonerende hendelser i historien til engelsk alternativ musikk og tenking. IT-hendelsen var viktig fordi den markerte den første anerkjennelse av en raskt spredende sosio-kulturell revolusjon som hadde sin parallell i USA.» av Daevid Allen i Soft Machine.[2]

Fra april 1967, og for en tid senere, foretok politiet rassia av kontorene til International Times i et forsøk, ble det sagt, å tvinge avisen til å opphøre. En støttekonsert kalt «The 14 Hour Technicolor Dream» ble holdt ved Alexandra Palace den 29. april 1967. Blant gruppene som spilte var Pink Floyd, The Pretty Things, Savoy Brown, The Crazy World of Arthur Brown, Soft Machine, The Move, og Sam Gopal Dream.

Som svar på ytterligere en rassia i avisens kontorer foretok Londons alternative presse ved en anledning et «gjengjeldelseangrep» på politiet, noe som også lyktes og fikk avisen Evening Standard til å benytte overskriften «Raid on the Yard». Den sosialistiske undergrunnsavisen «Black Dwarf» («Svarte Dverg») publiserte en detaljert guide til Scotland Yard, komplett med diagrammer, beskrivelser av særskilte dører og utdrag av overhørte samtaler i kontorene til Special Branch, den særskilte avdelingen av det britiske politiet som håndterer nasjonal sikkerhet. En anonym forfatter, eller «Den blå dvergen» som han kalte seg selv, beskrev hvordan han leste grundig gjennom politirapporter og hevdet også å ha tatt prøver av whiskymerkene på politimesterens kontor. En dag eller to senere annonserte The Daily Telegraph at den motkulturelle rassiaen og «gjengjeldelseangrepet» hadde tvunget politiet til å utstede nye sikkerhetspass.[3]

IT opphørte å komme ut i 1972 etter å ha blitt dømt for å ha trykt kontaktannonser for homofile menn og for en lengre periode i 1974, men ble slått sammen med Maya, en annen undergrunnsavis. Den ble gjenopplivet i 1975 og fortsatte fram til 1982. I 1986 dukket den opp igjen og fortsatte sporadisk inn i 1990-årene.[4] Det er utkommet totalt 209 utgaver. IT var samtidig med andre radikale undergrunnsaviser i London, blant annet Oz, Friends og Ink.

Bidragsytere[rediger | rediger kilde]

Mange mennesker som ble framtredende navn i Storbritannia har skrevet for IT, blant annet den feministiske kritikeren Germaine Greer, poeten og sosialkommentatoren Jeff Nuttall, okkultisten Kenneth Grant, og DJ-en John Peel. Det var mange originale bidrag fra undergrunnsskribenter som Alexander Trocchi, William Burroughs og Allen Ginsberg.

Ledende redaksjonelle bidragsytere på slutten av 1970-tallet var Heathcote Williams, Max Handley, Mike Lesser, Eddie Woods (Amsterdam-redaktør), og Chris Sanders.[5]

I 1986 ble IT lansert på nytt av Tony Allen og Chris Brook. Etter to utgivelser (#1 og 2, 1986) gikk Allen ut av redaksjonen, og Brook fortsatte med en revitalisert redaksjon i ytterligere to utgaver (#3 og 4, 1986). I henholdsvis 1991, 1994 og 2000 kom det bare ut enkeltnumre. I 1996 mente Brook og andre at det var på tide å få en tilstedeværelse på Internett, opprinnelig gjennom den alternative serveren «Phreak». Det er for tiden to arkivkilder på Internett: International Times som avisens nettsted, og et uavhengig arkiv, som er skannet og lagret av ulike redaktører og bidragsytere.

International Times arkiv[rediger | rediger kilde]

«International Times (IT) Archive» er et åpent online-arkiv av alle tidligere utgaver av International Times. Det blir vedlikeholdt av en forløper av IT, Longhair Times, utgitt 1. april 1966 med den bevisst feilaktige merknaden «siste utgave», og var en mer beskjeden fotostatkopiert «avis» bestående av et flyveblad. Fortsettelsen av denne journalen består av alle utgavene og nettsiden til den siste redaksjonelle gruppen av IT (#4 1986). Arkivet ble lansert den 16. juli 2009 ved Idea Generation Gallery.[6][7][8]

ITs arkiv ble grunnlagt av Mike Lesser med støtte fra andre bidragsytere og redaktører som Mick Farren, John «Hoppy» Hopkins, Dave Mairowitz, Pete Stansill, Heathcote Williams og andre.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Miles, Barry (1998): Many Years From Now. Vintage - Random House. ISBN 0-7493-8658-4: ss. 232.
  2. ^ Lost In the Woods av Julian Palacios (mai 1998)
  3. ^ Neville, Richard (1970): Play Power, Jonathan Cape, London.
  4. ^ Baird, Dugald: «How International Times sparked a publishing revolution», Organ grinder blog, The Guardian, 17. juli 2009
  5. ^ Chris Sanders: schmoo on the run
  6. ^ “The International Times archive launches online”, The Independent, 20 July 2009
  7. ^ "Hoppy's Website", John Hopkins
  8. ^ “Launch of the International Times Archive”, Qype, 14 July 2009

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]