InterRail
InterRail-billett er en togbillett som gir ubegrenset togreiser i visse land i Europa for en bestemt periode. Billetten gjelder kun for innbyggere i Europa og ikke på spesielle tog som enkelte høyhastighetstog og noen nattog. Innbyggere fra land utenfor Europa kan kjøpe Eurail-billett. InterRail for ungdom gjelder inntil fylte 28 år[1]. Aldersgrensen for barn er 12 år, som betaler 50% på voksen pris. For seniorer over 60 år gis en redusert pris.
InterRail Global Pass[rediger | rediger kilde]
InterRail Global Pass gjelder for alle deltakende land i Europa (se liste under InterRail OneCountry Pass), samt i Bosnia-Hercegovina og Montenegro. I tillegg kan billetten benyttes på tog som går gjennom små land hvor banen er del av jernbanen i nabolandet, som med Liechtenstein. Tog i Monaco blir betjent av SNCF, og InterRail-billetten er derfor også gyldig i Monaco. Billetten gjelder ikke for reise i bostedslandet, men gir rett til 50% rabatt på tilslutningsreise til grensen (Sverige).
InterRail OneCountry Pass[rediger | rediger kilde]
InterRail for enkelt-land kan kjøpes for de fleste land i Europa, unntatt bostedslandet. Billetten kan kjøpes som en flexi-billett som gjelder for 3, 4, 6 eller 8 valgfrie reisedager innenfor en måned. Det er 5 forskjellige prisnivåer på billetten:
- prisnivå 1 (høyest): Frankrike, Tyskland, Storbritannia
- prisnivå 2: Norge, Sverige, Østerrike, Italia, Spania
- prisnivå 3: Benelux (Belgia, Nederland, Luxembourg), Finland, Hellas (inkl. ferje mellom Hellas og Italia), Irland, Sveits, Danmark
- prisnivå 4: Portugal, Polen, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Kroatia, Romania, Hellas
- prisnivå 5: Bulgaria, Serbia, Nord-Makedonia, Tyrkia
Belgia, Nederland og Luxembourg har ikke egne enkelt-land billetter, men er slått sammen i en felles billett for Benelux-landene.
Historie[rediger | rediger kilde]
Den internasjonale jernbaneunionen (UIC) etablerte Interrail i 1972 for å markere sitt 50-årsjubileum. 21 europeiske jernbaneselskap ble med på prosjektet som har blitt utvidet siden. Fra starten gjaldt billettene bare personer under 21 år.
I 1976 ble denne aldersgrensen endret til 23 år, og i 1979 ble den endret til 26 år. Først i 1998 fikk alle lov å kjøpe billetten. I 1985 ble en rekke fergeselskaper med på samarbeidet, og det ble mulig å ta sjøveien med en InterRailbillett. I 1994 var 29 av 30 land i Europa inkludert (alle unntatt Bosnia-Hercegovina som først ble med i 2005), og Europa ble delt inn i soner. 1. april 2007 ble interrail-systemet forandret med nye priser, ingen soner, kortere reiseperioder og billetter for 1. og 2. klasse.
Soner før 1. april 2007[rediger | rediger kilde]
I 2005 inkluderte interrailbilletten 31 land organisert i 8 soner:
- Sone A – Storbritannia, Irland
- Sone B – Finland, Norge, Sverige
- Sone C – Østerrike, Danmark, Tyskland, Sveits
- Sone D – Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Tsjekkia, Ungarn, Polen, Slovakia
- Sone E – Belgia, Frankrike, Luxembourg, Nederland
- Sone F – Marokko, Portugal, Spania
- Sone G – Hellas, Italia, Slovenia, Tyrkia
- Sone H – Bulgaria, Republikken Makedonia, Romania, Serbia, Montenegro
Billettprisen er basert på antall soner og den reisendes alder. 16-dagersbillett gjelder for en sone, 22-dagersbillett for 2 valgfrie soner og månedsbillett gjelder for alle sonene.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «NSB – Alt du trenger å vite om Interrail». Besøkt 27.05.2018.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (engelsk) Offisiell side (engelsk)