Instrument Landing System

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En glideslope-sender ved Hannover flyplass (EDDV), rullebane 09R.

Instrument Landing System, på norsk Instrumentelt LandingsSystem, forkortet ILS, er et system som hjelper et fly med innflyvning mot en rullebane for landing ved dårlig sikt. Systemet består av radiosignaler i kombinasjon med lyssignaler, som skal gi en trygg landing selv under svært krevende siktforhold, så som snødrev, tett regn, tåke, lavt skydekke eller lignende. ILS er delt inn i flere kategorier, hvor kategori I er den laveste, og III c den høyeste hva gjelder guiding og bestemmelseshøyde. Disse kategoriene sier noe om hvor nøyaktig systemet er, og også hvor mye informasjon det er i stand til å levere et fly. Hvor automatisk systemene er avhenger i høy grad av flyets egen autopilot - enkelte autopiloter krever at flygeren selv fører flyet i henhold til ILS-anvisningene, mens andre fly helt og holdent kan gi seg hen til ILS-signalene og innrette seg etter guidingen. Kategori III c ILS kan teoretisk sett lande flyet helt automatisk, det vil si guide flyet til en perfekt innflyvning og plassere hjulene på rullebanen uten at piloten (teoretisk) trenger å gjøre noe. I praksis må man hele tiden være årvåken for feil og være forberedt på å avbryte landingen i tilfelle hvor ILS skulle feile eller flyet utsettes for fare - for eksempel kraftig turbulens, nedising eller lignende.

[rediger] Hvordan ILS virker

En skjematisk oversikt over ILS-systemets loacalizer og glideslope-signaler. Disse radiosignalene oppfattes av et internt system i flyet, som selv vil rette seg inn etter senterlinjene som skapes.

ILS består i hovedsak av to selvstendige systemer: ett av systemene sørger for guiding av flyet i horisontalplanet (en: localizer), mens et annet system sørger for guiding av flyet i vertikalplanet (glideslope).

En localizer (lokalisator) er normalt plassert i enden av rullebanen, skjønt noen rullebaner har forskjøvet (en: offset) localizer. Årsaken til dette kan være at det ikke er plass til antennene i enden av rullebanen. Eksempelvis er ILS-antennene på rullebane 27 på Phuket International Airport forskjøvet ca 120 meter mot nord på grunn av at rullebanen ender i strandkanten og der er det ikke plass til antennene. Dette medfører at localizeren ikke leder flyet til rett kurs for landing, men til et punkt der piloten selv må føre flyet inn til visuell landing. Automatisk landing er følgelig ikke godkjent der localizeren er forskjøvet i forhold til rullebanen.

Localizer og glideslope virker etter samme prinsipp. To sendere på samme frekvens sender ut hver sin modulerte bærebølge. Den ene modulerer 90Hz på sin bærebølge og den andre modulerer 150Hz på sin bærebølge. Bærebølgefrekvensen for localizer ligger mellom 108 og 117.95 MHz mens bærebølgefrekvensen for glideslope ligger mellom 329.15 og 335 MHz. Signalene sendes ut på retningsstyrte antenner i to forskjellige retninger som vist på illustrasjonen.

Flyets ILS-mottager sammenligner modulasjonsdybden mellom de to signalene.

Marker Beacon-indikator. Bokstavene står for O-outer, M-middle og I-inner. Hver av bokstavene vil lyse opp når flyet er i avstanden markeren er plassert. I dette tilfellet lyser Outer marker.

I tilknytning til ILS finnes også et Marker Beacon-system, som viser avstanden til rullebanen ved hjelp av 3 stasjoner som sender ut signaler på forskjellige frekvenser. Flyet mottar disse signalene, og et system i cockpit i tilknytning til ILS viser avstanden visuelt, samtidig som det kommer en tone som varierer for hver marker. De tre marker-stasjonene kalles henholdsvis inner-, middle- og outer marker. Inner marker sender på 400Hz, middle marker 1300Hz og outer marker sender på 4000Hz. Avstanden til rullebanen fra de forskjellige stasjonene er 4-7 nm, 0,5-0,8 nm, mens inner marker står på begynnelsen av rullebanen, hvor flyet må avgjøre om det skal fortsette eller avbryte landingen (decision height).